… og i særdeleshet min egen hunds dag. Den ble tre år i dag. Da passer det med et hundedikt. Et av Ragnar Hovland.
Katten til Ivar Aasen møter hunden frå Baskerville
Dei hadde vel ikkje så mykje
å seie kvarandre akkurat.
Det var no også seint på kveld
og begge var trøytte.
Og skodda låg tett over heia
så det var vanskeleg å [...]
I går hadde jeg filmkveld. Det er ikke så ofte jeg ramler over gode filmatiseringer av gode bøker, så jeg føler meg nærmest forpliktet til å reklamere for denne. Vanligvis synes jeg nemlig at boka langt overgår filmatiseringen av den. Spesielt hvis jeg har likt boka. Men altså, i går fikk jeg meg en positiv overraskelse [...]
Selv om jeg allerede er flere titalls sider inn i Ian McEwans Om forlatelse, klarer jeg ikke helt å slippe stemninga fra Jo Nesbøs Snømannen. Det er akkurat som om det er et etterslep av den boka, som ringer i meg. Et slags vakum etter Harry Hole.
Kanskje det også det er derfor at Om forlatelse [...]
Gode krimbøker er det en sann fryd å være midt i. Det er nesten så man ikke kan legge den vekk heller, når man finner en bok med det der rette, gode drivet. Det er nesten så lesingen blir et fysisk behov man utvikler en uimotståelig trang til å tilfredsstille. Hver gang man skal til å legge boka [...]
Dette her er små “merkelapper” som er ment til å henge i glidelåshempa på barnetøy slik at ungene lettere kan få dratt glidelåsen opp og ned. Men det er jo klart, man kan jo henge dem hvor det skulle være. Som veskepynt for eksempel. Eller på nøkkelringen. Eller kanskje på et bokmerke?
Om de ikke akkurat er et kjempehjelpemiddel [...]
elvis opna ei dør og song:
det er no eller aldri
- det vart aldri
(Sigbjørn Heie: alle dei små bileta)
For ikke lenge siden koste jeg meg med Skrivefest av Tove Nilsen. Det er en slags solskinnsbok om det å lese og skrive. Betegnende nok er den da også gul utenpå, med en frydefullt smilende Tove Nilsen. “Sju henrykkelser” har Tove Nilsen kalt kapitlene i boka – og det stemmer. Hun forteller med entusiasme og [...]
Livet
er den brennmaneten
som streifar låra mine
når eg sym.
Litteraturen er faret i vatnet
etter meg, når eg hylande
spring på land.
(Gunnhild Øyehaug, Slaven av blåbæret)
Postmannen har akkurat kjørt runden sin. Resultatet var det forgjettede dunket i postkassa: Ny bok!
Denne gangen Ian McEwans Om forlatelse. Jeg har ikke lest noe av Ian McEwan før, så jeg er spent. Spesielt siden Ian McEwan stadig vekk har dukket opp som en av de forfatterne folk gjerne anbefaler meg. Så jeg fant ut [...]
Et glass med vin
- for å fylle sene kveldstimer
med en ro jeg ikke har…
