Litteraturens krokveier

Jump to Comments

Intertekstualitet (et vidt begrep som betegner alle tenkelige forbindelser mellom tekster, og som fortutsetter at all litteratur inngår i ulike relasjoner til all annen litteratur) begeistrer meg. Det er stas å finne tydelige spor fra en tekst til en annen. En bekreftelse på at ting henger sammen og eksisterer i et større tekstunivers.

I Øya av Victoria Hislop, som jeg akkurat har gjort meg ferdig med, forventet jeg i grunn ikke å finne så mange litterære referanser. Det var liksom ikke en sånn bok. Det var derimot en rett fram og tidvis rørende historie, basert på – etter hva jeg kan skjønne – en stødig research. En fiktiv historie som springer ut fra virkelige hendelser.

Siden det er bakgrunnen som er reell og historien fiktiv, synes jeg effekten av å plutselig dra inn samtidige kulturnyheter ble litt kunstig. Kanskje litt vel “flinkt”, sånn midt i denne “ikke-flinke” boka. Det hakket. Og det sier jeg, på tross av, at jeg elsker intertekstualitet.

Ikke helt uventet kanskje, var det altså Kretas store dikter – Nikos Kazantzakis – som dukket opp i et direkte sitat:

“Hvis vi ikke vil at verden skal synke ned i kaos, må vi slippe løs kjærligheten som er fanget i alle menneskers hjerte.”

(Sitert av Victoria Hislop i Øya – s. 367)

Og det er nok et sitat hun synes står til boka og historien. Og den gjør nok også det. Passer inn, selv om måten det er tatt med på ødelegger litt flyten i historien hennes akkurat der.

Selv synes jeg det er et annet sitat av Nikos Kazantzakis som er langt mer fasinerende. Det er meislet inn med hans egen håndskrift på steinplata som dekker graven hans, øverst på Martinégo-bastionen på Den Venezianske Bymur i Heraklion på Kreta. Der står det:

“Jeg håper intet. Jeg frykter intet. Jeg er fri.”

Det er veldig vakkert og fint, synes jeg. Vakkert og fint er det å være der oppe også, med vinden som alltid blåser og havet i synsranda. Det passer sammen alt dette enkle, korte, nære og direkte. Ikke noe dill-dall. Bare livet og døden.

Tilbake dit altså, kom jeg, via intertekstuelle forbindelser og assosiasjoner. Via sitater og krokveier i litteraturen. Javisst, er det stas, når litteraturen gjør dette med meg. Tar meg steder jeg ikke hadde tenkt meg, men som jeg gjerne opplever igjen.

3 Kommentarer

Filed under Intertekstualitet, Snasne sitater