Vår-virr-varr

Jeg er litt ambivalent mht hva jeg egentlig synes om Kristin Vallas Muskat. Og disse motstridende følelsene overfor en og samme fortelling får meg til å vingle.
En ganske kjent vårfølelse fra den gang jeg som ivrig 12-åring sjanglet ut på veien med en skinnende ny, blå og alt for stor sykkel. (Til å vokse i, må vite!) [...]

Gud, melkekjertler og bedriftstannleger

“Moren min skal få forstørret brystene sine. Jeg synes det er helt utrolig at hun vil gjøre noe slikt. Frivillig øke sin kvinnelighet. Det gjør meg kvalm, men hun gløder på en helt tåpelig måte, noe som antyder at hun er midt i en åndelig opplevelse. Min egen religion skal ha sitt utspring i sjelen [...]

Et løvetannbarn forteller

Ord uten lyd er en historie der det som fortelles i hovedsak sies mellom linjene. Det er som om det er stillheten og det usagte som forteller den egentlige historien. Det som ikke kan uttales. Det uten lyd. Det som bare må forstås, men som samtidig ikke er mulig å fatte.
For det er ting som ikke [...]

Hensikten med bøker

“Hensikten med bøker er å bli revet med“
(Attråens rett av André Brink, Aschehoug, 2001, side 48. )
Nok et godt sitat fra denne strålende boka til Brink. Og jeg fant ut at det i grunn kan være en god rettesnor når man skal lese bøker. Blir jeg ikke revet med, er det ingen hensikt å lese [...]

Håp er en ting med fjær

“Håp er en ting med fjær”, står det i André Brinks Attråens rett. Og litt lengre ut i boka utvider han påstanden med: “Håpet er evig, så lenge fjærene holder”.
Jeg måtte smile, men kom ikke unna denne følelsen av at dette hadde han tatt fra ett eller annet kjent sted. Irriterende å gå sånn og tenke [...]

Spørsmålstegn i margen

De fleste bibliotekbøker jeg leser er rimelig hele, rene og pene. Unntakene finnes jo, men folk er bemerkelsesverdig flinke til ikke å skrible i bøkene. Siden jeg er en skribler selv (i egne bøker, vel og merke!), forundrer det meg ofte at folk har klart å ikke sette spor etter seg i bøkene. Selv er [...]

Attråens rett og fuglenes skjelving

Jeg har i et tidligere innlegg her på bloggen vært svært begeistret for J.M. Coetzees nydelige roman Vanære. Og det skulle snart vise seg at tittelen på André Brinks roman Attråens rett - tittelen som altså traff meg rett i hjertet - nettopp var fra et sitat av Coetzee:
 
Jeg bygger min sak på attråens rett… På den gud som får selv småfugler [...]

Afrika i april

Jeg har lenge hatt André Brink på leselista mi, men der er det riktig så mange gode tips at det av og til tar litt tid før jeg kommer til de enkelte bøkene. Eller så er det tilfeldigheter som gjør det slik at enkelte bøker eller forfattere fra lista liksom hiver seg fram og skriker at [...]

Tro, håp og evig kjærlighet

Gullsmedens hemmelighet er skrevet som en retrospeksjon. Rammefortellingen er en gammel mann som – fra sin New York leilighet – via tilbakeblikk på eget liv, nedtegner sin historie. Han tar oss med tilbake til sin fødeby i Spania og sitt livs store, store kjærlighet: Celia.
Problemet er bare at han og Celia aldri er like gamle, og [...]

“En helt ekstraordinær litterær nytelse”?

Det er en stund siden nå, at jeg hørte det liflige dunket av bokforsendelse i postkassa. Men i dag var den der igjen. Det gode dunket som betyr bok. Ikke så tungt denne gangen, for innholdet – Gullsmedens hemmelighet av Elia Barceló – viste seg å være en ytterst beskjeden liten sak, i alle fall [...]