“Håp er en ting med fjær”, står det i André Brinks Attråens rett. Og litt lengre ut i boka utvider han påstanden med: “Håpet er evig, så lenge fjærene holder”.
Jeg måtte smile, men kom ikke unna denne følelsen av at dette hadde han tatt fra ett eller annet kjent sted. Irriterende å gå sånn og tenke at dette burde jeg vite, dette er det noe mer med…
Og så, heldigvis, sa det klikk – for selvsagt er det jo Emily Dickinson han alluderer til. Diktet Hope, som begynner slik:
“Hope is the thing with feathers that perches in the soul, and sings the tune without the words, and never stops at all…”
- Hope av Emily Dickinson
Jeg liker når teksten utvider seg slik og blir større, mer meningstung enn den tilsynelatende egentlig er. Det er et kvalitetstegn. Attråens rett er i det store og hele en veldig god leseopplevelse. Jeg tror så absolutt jeg må ha mer av André Brink, sånn etterhvert.
6 Kommentarer
april 19, 2008 at 1:12 pm
Du har fått meg til å grave i bokkassene mine! Jeg er ikke i tvil om hva som blir neste bok jeg må lese
april 19, 2008 at 1:20 pm
Så hyggelig, Bjørn! En strålende kommentar på en strålende dag!
april 19, 2008 at 2:05 pm
Ja, dagen er nesten for flott til å sitte inne og lese.
Det er nesten som jeg lengter etter regnværsdager hvor jeg kan drømme meg bort.
http://epostadresse.net/skisser/lesetid.html
april 21, 2008 at 3:05 pm
Hei Leselama
Leste Brink for 15 år siden, En terror handling. Jeg husker ikke mye fra den, men noe glemmer jeg aldri: en sekvens hvor en gruppe mennesker kokte kreps på stranda, levende som seg hør og bør. Da en eller annen satte spørsmålstegn ved denne uhumane avlivings-og tilberedelsesmetoden fikk han til svar at krepsen vennet seg til det! Dette bildet ble brukt på apartheidsystemet, hvordan den svarte befolkningen i Sør-Afrika ble behandlet, ikke som individer, men som en udefinert masse som nok kunne venne seg til det meste. Et sterkt og illustrerende bilde!
april 24, 2008 at 9:38 am
Så mange bøker… Alt man skulle ha lest. *sukk*
april 28, 2008 at 2:42 pm
Marianne: Nå grøsset jeg litt, gitt. Sterkt – så definitivt!
Elin: He, he. Enkelte ting endrer seg ikke. Det er heldigvis tonnevis av uleste bøker der ute.