Wladimir Kaminer hevder selv at han er en tysk forfatter fordi han skriver på tysk i Tyskland. Men han er også russer, født i Moskva og innvandret til Tyskland rundt 1990 – og kan derfor betrakte det tyske samfunnet med andre øyne enn de tyske. Det er rimelig forfriskende når nye øyne tar en titt på det bestående.
I et intervju med Vinduet (Russisk Baloo løs i Berlin av Knut Ameln Hoem) sier han bl.a.:
“I Tyskland blir den litterære dagsorden fortsatt styrt av gamle menn. Martin Walser, Marcel Reich-Ranicki, Günter Grass. Denne gjengen skriver jo selvsagt om tema som interesserer folk på deres egen alder, og stadig mer om barndom. Barndom er som en slags alzheimer i litteraturen. Jo eldre man blir, jo mer skriver man om barndommen.”
Og legger til, litt lengre ned i samme intervju:
“Vi som skriver om samtida spiller ennå, slik jeg ser det, en beskjeden rolle. Men vi er nå her.”
Og det er vel akkurat den samtidslitteraturen vi som ser på Tyskland med utenforblikk, gjerne vil ha mer av.
3 Kommentarer
mai 12, 2008 at 6:09 pm
«Barndommen er en slags alzheimer i litteraturen.» Haha, det var ikke verst sagt
mai 15, 2008 at 11:23 pm
Hei Leselama, dette har ikke noe med akkurat det du skriver her å gjøre, men jeg vil tro det kan ha interesse for en som liker bøker:
sjekk ut dette.
mai 16, 2008 at 8:52 am
Takk, Thomas M.!
Aldeles strålende – både artikkelen og tipset!
Jodda, dette har masse å gjøre både med både tysk samtidslitteratur og innstilling til fornying av litteraturen å gjøre. Akkurat hva jeg har vært opptatt av i det siste her på bloggen. Synes dette var midt i blink, jeg!