En bok å småhumre eller gapskratte av

For en stund siden leste jeg Den elskelige giftblandersken av Arto Paasilinna og mer eller mindre visste at dette var en bok min bror nok ville visst å sette pris på. Om han hadde hatt den.
Det hadde han ikke, men nå har han det.
Å fylle år kan nemlig være det samme som å fylle bokhylla si. [...]

Fra en forfatters etterord

Kaori Ekuni skriver i sitt etterord i Stjerne Stjerne at et par av kapitteloverskriftene i romanen er titler på malerier.
Ett av dem er dette maleriet av Simeon Solomon og heter De gjestende, de sovende og en som våker. Det er et vakkert bilde som i og for seg sammenfatter romanen Stjerne Stjerne visuelt.
Simeon Solomon, som [...]

Mer japansk!

Ikke så mye fordi jeg har falt for det spesifikt japanske, men snarere fordi det er en slags annerledeshet i litteraturen der som forundrer meg. Jeg vet ikke helt hva det er, men det er en slags distanse jeg fascineres av. Som om litteraturen holder leseren på en armlengdes avstand.
I alle fall føler jeg det [...]

Snipp, snapp, snute…

…så er Señor Peregrino slutt og jeg i gang med Ute.
Natsuo Kirino har jeg forstått er “big in Japan”, der hun blant annet har vunnet en av Japans fremste litterære priser, Naoki-prisen, i 1999. For Ute fikk hun den mest prestisjetunge japanske krimprisen, der juryen omtalte boken som “et mesterverk”.
Gyldendal skriver at Boken er ikke en [...]

Krass kaffekommentar

 
Folk som ikke drikker kaffe, er svake og dumme i hodet. De har ingen meninger om noen ting, og hvis de har det, er de redd for å formulere dem i ord og si dem høyt.
                               Cecilia Samartin: Señor Peregrino – juritzen forlag, 2008.
Sånne bastante påstander som ikke har rot i virkeligheten overhodet, får meg [...]