Kaori Ekuni skriver i sitt etterord i Stjerne Stjerne at et par av kapitteloverskriftene i romanen er titler på malerier.
Ett av dem er dette maleriet av Simeon Solomon og heter De gjestende, de sovende og en som våker. Det er et vakkert bilde som i og for seg sammenfatter romanen Stjerne Stjerne visuelt.
Simeon Solomon, som levde på siste del av 1800-tallet, ble vissnok frosset ut av kunstverdenen fordi han ble mistenkt for å være homofil. Det er til å få frysninger av, bokstavelig talt.
Uansett er dette med å elske ikke ukomplisert, uavhengig av hvem man foretrekker. Kaori Ekuni sier selv:
Jeg prøver å passe meg, men av og til blir jeg forelsket. Denne boken er ment som en enkel kjærlighetshistorie. Om å bli forelsket, om å forstå den andre. Jeg tror alle mennesker er alene og ensomme. [...] Skal jeg være helt ærlig, tror jeg det er lettsindig å elske og ha tillit til et annet menneske. Det er åpenbart dumdristig. Det ville være meg en sann glede hvis de mange våghalsene som allikevel kaster seg uti det, likte denne boken.
Kaori Ekuni – Stjerne Stjerne, Bazar forlag AS, 2006, side 176
2 Kommentarer
juli 20, 2008 at 9:54 pm
Dette var da en aldeles fortryllende deilig formulering:
“Det ville være meg en sann gelde hvis de mange våghalsene som allikevel kaster seg uti det, likte denne boken.”
Bare den ga meg lyst til å lese Stjerne Stjerne
juli 21, 2008 at 12:00 am
Jeg må innrømme jeg falt for dette jeg også. Å elske er uten sikkerhetsnett. Man må være våghals på godt og vondt.