Alle må vite

Ingen må vite, heter debutromanen til Aina Basso. Men jeg er mer enn fristet til å omskrive tittelen til Alle må vite. I alle fall når det kommer til å spre kjennskap om denne lille godbiten av en roman. For det er det den er. En søt, liten munnfull litteratur, med akkurat passe mengde syre [...]

HÆ?!

På side 195 i Selma Lønning Aarøs Venstre hånd over høyre skulder leser jeg:
 
I juleselskapet var alle veldig stille da vi kom. Vi kunne høre stillheten som en motordur idet vi tok i stuedøra. Hadde det ikke vært for kusinen min hadde jeg begynt å grine eller noe, men Hedda løp mot meg og ville [...]

Ordmagi, død og bevegelse

Jeg er akkurat ferdig med Hvermann av Philip Roth. På mange måter en bok som tematisk ligner veldig på Jeg forbanner tidens elv av Per Petterson – den forrige boka jeg leste. Begge bøkene omhandler modne menn som kaver og bakser med livet og døden, menn som ikke riktig er fornøyd med det livet har [...]

Forbannet (bra) bok!

Det er noe med ordene til Per Petterson. Noe som både gjør meg veldig begeistret og veldig trist på samme tid. Han skriver nemlig så det ormer seg i magen på meg. Skriver så det danner seg et slags fysisk sug – ikke ulikt det man føler når man er overvettes sulten, og magen føles som [...]

Hva er din beskjed til verden?

Spurte journalistene Jean-Marie Le Clézio etter at han vant Nobelprisen i litteratur 2008.
Og han svarte:
Fortsett å lese romaner. Via romaner kan man stille spørsmål om den reelle verden, uten skjematiske svar. Det er romanens viktigste oppgave.
                                 (Aftenposten, fredag 10.oktober 2008, Kultur – side 7)
Og jeg tar meg selv i å nynne. Nynne på refrenget til den [...]

I usstand

Jeg tror det er noe gærent med PC-en minn. Egentlig er det vissst ikke PC-en, det er bare tasttaturet. Jeg kjøppte det for en stunnd siden, brukt, av en som hadde annonsse i avisen. En snåling. Lukket opp i silkeslåbrok og greier, som en halllikk i en svart-hvitt-film. Laget te til meg av mynnte som [...]