Dedikasjoner

Altså, tilegnelser. Slike småord enkelte forfattere skriver helt foran i boka. Denne påskriften i litterære verk som uttrykker forfatterens takknemlighet til eller respekt for en annen person som  på en eller annen måte har gitt impulser til verket. Dedikasjoner får meg alltid til å lure. Hvem er denne/disse personene i forfatterens liv?

Det er jo greit når det står «Til mamma» for eksempel, for da sier det hele seg selv. Hakket verre er det når det står: «Til Stine og Kaia», eller no’ sånt, ja, bare for å ta noen navn altså. Det er da jeg er i gang… Er disse barna til forfatteren? Tidligere kjærester? Søstre? Nabokjerringene? Osv. Ja, du skjønner? Det er liksom ikke til å komme ut av denne tanken på hvem i alle dager disse menneskene er. Og jeg henger meg usannsynlig mye opp i slike dedikasjoner, tror jeg. På grensen til det forstyrrende for å komme seg videre inn i boka noen ganger. Og det er riktig… forstyrrende.

Noen forfattere har derimot morsomme dedikasjoner. Eller dedikasjoner som gjør at jeg slår meg til ro med hvem denne boka er tilegnet, sånn før lesinga tar til. Det er særdeles beroligende. Enkelte dedikasjoner gjør at jeg faktisk må undersøke hva ting betyr også. Og noen har beint fram kjærlighetserklæringer i sine dedikasjoner.

Torgrim Eggen er en fyr som har klart «all of the above». I Hilal skriver han: Til Gerd som gadd. Selv om jeg selvsagt ikke aner hvem Gerd er, så er den i det minste befriende morsom. Gerd høres ut som ei stilig dame med energi. Dessuten er allitterasjonen flott. 

I Pynt er dedikasjonen denne: Til Knut – noe pent å legge på Noguchi-bordet. Noguchi-bordJeg visste ikke hva et Noguchi-bord var, det må innrømmes, helt til denne dedikasjonen fikk meg til å finne det ut. Så der skal både Torgrim Eggen og Knut ha stor takk. En dedikasjon til å bli litt klokere av altså.

Men så har vi min all time high favorittdedikasjon. Den er også fra en av Torgrim Eggens bøker, Hermanas. Forrest i denne står det: Til Lillian: tu eres mi vida. (Leselama oversetter: Du er mitt liv.) Og det synes jeg var en veldig, veldig vakker dedikasjon som sa både noe om hvem Lillian er for forfatteren, samtidig som det var en nydelig beskjed til Lillian. Ikke minst sto dedikasjonen på spansk også godt til innholdet videre i boka. Beste dedikasjon ever! Eller….?

Finnes det flere forfattere der ute som er like kreativ med sine tilegnelser som Torgrim Eggen tro?

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Lurer på om...

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s