Logrende litteratur

Du dør ikke, det sier jeg deg!

Outside of a dog, a book is a man’s best friend.

Inside of a dog, it’s too dark to read.

(Groucho Marx)

Vi hadde en slags brainstorming i dag; hvilke forfattere har skrevet noveller om hunder? Det gikk treigt til å begynne med, men etter en stund kom vi, tro det eller ei, opp med en del.

Først og fremst, den skrekkelige «Berre ein hund» av Per Sivle. Jeg glemmer aldri – ALDRI! – den julaftenen da filmatiseringen av denne novella ble vist på NrK. Familien, mette av julemat og juledrikke og ikke så rent lite fornøyd med gavene, som seg hør og bør, bunkret seg sammen foran tv’en for å se denne klassikeren. Kvalitetstid og høytid. Per Sivle – du snakker! Kom nå barn, nå skal vi kose oss med kvalitetstv.

Om kvalitetstv blir målt etter innlevelse og engasjement fra de som ser på, så var dette en skikkelig höjdare. Jeg tror aldri jeg har grått så hemningsløst og så lenge over noe på tv – ever! Historien om den tolvårige Per og hunden Hall vrengte mitt like gamle jentehjerte. Så det sang. Denne spesielle julaftenen gikk inn i familiehistorien som en virkelig minneverdig en. Ikke minst på grunn av min ekstremreaksjon. Sier noen Per Sivle til meg, kjenner jeg det rykker i tårekanalene den dag i dag. Men altså – «Berre ein hund», så definitivt litteratur om en hund.

«Hunden» av Arthur Omre er jo også en klassiker. Minnes jeg rett, var nettopp «Hunden» en av Arthur Omres egne favorittnoveller fra egen penn. Og hunden, det er i dette tilfellet newfoundlandshunden Bjønn. Hvilket talende navn, for øvrig.

«Raggen» heter hundenovella til Johan Borgen, og den schäferlignende hunden i den heter selvsagt det samme. Eller… gjør den det? Kanskje heter den Truls? Hvem vet. Novella har uansett ry på seg for å være en selvbiografisk fortelling fra 1930-tallet. Og selvbiografisk er jo selvsagt litt ekstra stas.

Tarjei Vesaas’ hundenovelle heter «Japp», Alexander Kiellands heter «Trofast» og i Jacob Breda Bulls «Ulveslaget» møter vi harehunden Ajaks og Hektor, som er en St. Bernhardshund. For ikke å snakke om Flink. Stakkars, stakkars Flink. En skikkelig tåreperse denne «Ulveslaget». Herregud, hvorfor er hundenoveller ofte så usigelig triste? Og ikke minst –  finnes det flere hjerteskjærende hundenoveller der ute, mon tro? Klar til å vri opp en stakkars lesers hundeutsatte hjerte…

Advertisements

2 kommentarer

Filed under Lesegodis, Selvopplevd, Snasne sitater

2 responses to “Logrende litteratur

  1. M-brother

    Hadde ikke Jack London en novelle som het ulvehunden tro? Mener det. En nokså innsiktsfull beretning, nærmest med våt nese. Ellers – artig og fin side. Er innom stadig vekk. 🙂

  2. leselama

    Jack London har skrevet «Ulvehunden» ja… men sant og si er jeg jammen ikke sikker på om det er en roman eller en novelle. Tror uansett den er filmatisert. Sikkert nitrist – hundefilmer bruker være det. Det vet jeg alt om. 😉

    Så koselig at du er fast leser da, M-brother! 🙂 Det setter jeg selvsagt stor pris på. Hyggelig med kommentar også, så jeg vet du er der.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s