Om å forte seg å lese og vente med å dø

Ny bok i postkassa!Postmannen har akkurat kjørt runden sin. Resultatet var det forgjettede dunket i postkassa: Ny bok!

Denne gangen Ian McEwans Om forlatelse. Jeg har ikke lest noe av Ian McEwan før, så jeg er spent. Spesielt siden Ian McEwan stadig vekk har dukket opp som en av de forfatterne folk gjerne anbefaler meg. Så jeg fant ut at jeg må gjøre et forsøk.

Å smake på – et for meg – nytt forfatterskap er alltid litt rart. Spesielt når forfatteren har vært rimelig produktiv og man har en hel rekke av bøker å velge mellom. Hvilken bør man begynne med? Starten? Næh… ofte er ikke debutboka den beste. Og da kan jo min smaksprøve på dette forfatterskapet strande der. Den siste? Næh… det er ikke alltid den siste er best heller, de fleste forfatterskap er jo litt ujamne. Ok. En i midten da, kanskje… eller en som handler om noe man tror man kan like. På det viset er man jo dobbet positiv, liksom, siden tematikken allerede er i boks. Forholdene legges til rette for et nytt deilig og kanskje langvarig forfatterbekjentskap. Håper jeg.

Jeg har landet på Om forlatelse som begynnerbok etter en uttalelse av Tom Egil Hverven til NRK P2: «Konstruksjonen av denne historien er så utstudert og formfullendt at det er lett å skrive under på at Om forlatelse må være en av Ian McEwans aller beste bøker.» Tom Egil Hverven synes jeg sier mye fint om bøker. Jeg håper derfor han har rett om denne boka. At det er en liten perle som dukket opp i postkassa mi i dag. At jeg har gull liggende her, på vent.

For først må jeg lese ferdig Snømannen av Jo Nesbø. Den startet jeg på i går kveld – og hu hei hvor man dras rett inn i handlingen av Nesbø. Som vanlig. Han er en racer på å skape driv og troverdige miljøer. Dessuten har han så mange gode formuleringer. Uvanlig mange til å være i krimsjangeren faktisk. Det er til å smile av. Kose seg med. Nyte. Men også la seg dras med av handlingsdrivet.

Og nesten som et apropos til døden i krimsjangeren, står det på omslaget av Om forlatelse: «Ikke dø uten å ha lest McEwan.» Og det er det Siss Vik som er sitert på.

Jeg får forte meg å lese, – eller vente med å dø.

Advertisements

2 kommentarer

Filed under I postkassa, Lesegodis

2 responses to “Om å forte seg å lese og vente med å dø

  1. Du er så heldig som har tid å lese alle disse bøkene. Har kjempelyst å lese Snømannen jeg også. Rakk bare å lese de to første sidene da jeg var på ferie. Han er så utrolig flink å skrive!

    Har så mye pensum å lese at det kommer litt sånn i første-pri nå.

    I mellomtiden kan jeg jo glede meg til ditt innlegg om Snømannen kommer. 🙂

  2. leselama

    Jeg tar meg tid til bøkene. Fra tv, fra kino, fra litt av hvert. Kanskje fra litt for mye annet til tider… når jeg tenker etter. Men ja, jeg føler meg heldig. For jeg er glad i bøker. Veldig glad i bøker! 🙂

    Men verden går jo i faser, så den gang jeg studerte og måtte forholde meg til pensumlitteratur, ble det ikke så mange selvvalgte bøker på meg heller, gitt.

    Jo Nesbø er en multikunstner jeg har stor, stor sans for. Han er så flink med ord, enten han synger dem eller skriver dem. Det der litt tilbakelente, nestenslappe, men allikevel knivskarpt skildret. Veldig stas!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s