Brennmaneten

Merkelig manet
Livet

er den brennmaneten

som streifar låra mine

når eg sym.

Litteraturen er faret i vatnet

etter meg, når eg hylande

spring på land.
 

(Gunnhild Øyehaug, Slaven av blåbæret)

Advertisements

2 kommentarer

Filed under Poesiti'

2 responses to “Brennmaneten

  1. Gunnhild Øyehaug er bare helt utrolig. Helt fantastisk å bli gjort oppmerksom på en sånn forfatter, som man aldri har hørt om før.

  2. leselama

    Hyggelig at du likte henne. 🙂 Det gjør jeg også. Hun har noe underlig rart i det hun skriver som allikevel framstår som forunderlig klart.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s