Oh lykke!

I postkassa556 sider med lidenskap har akkurat dumpet ned i postkassa mi. I alle fall tror jeg det. Lyden var høy og mørk. Et skikkelig maskulint dunk. Det var Francis Meyer som kom. Nå lidenskapelig tilstede i min bokhylle.

Vel, det er ikke helt sant. Jeg har ikke klart å forvise ham til hylla. Boka ligger framme. Ertende nær. Veldig distraherende nær faktisk. Jeg sender ham stadig vekk lange blikk – fra midten av Krinsereglane. Det har ikke blitt tid til så mye lesing i det siste. Og jeg kjenner abstinensene. Kjenner meg sulten på papirtygging. Gumle sider, svelge unna litterære munnfuller av nytelse. Og av en eller annen grunn er jeg helt sikker på at Francis Meyer blir et hett bekjentskap. Han virker så lovende…

Jeg vet sannelig ikke hvorfor, men denne boka virker så utrolig tiltrekkende på meg. Som om den innehar en slags magnetisme.

Francis Meyers lidenskap - Henrik LangelandEgentlig er omslaget relativt skrekkelig. Dystert og stirrende og… fordømmende. Surt i sort og lilla. Raster i gull mot venstre kant. «Omslagsbilde: Maleri i Melhus kirke fra 1684, inntil nylig antatt å forestille Petter Dass.» 

Næh… Det der er ikke et omslag jeg normalt vil famne. Allikevel… det er ikke noe jeg heller vil enn lese den boka. NÅ!

Det hele krever altså en enorm viljestyrke. Av meg. Jeg utøver kunsten å ikke hive seg over Francis Meyer umiddelbart. Jeg får se hvordan det går. Hvor flink jeg er. Det er nesten så jeg ikke stoler på meg selv. Ikke stoler på evnen til å lese ferdig en påbegynt bok før jeg inntar Francis. Enda jeg pleier være svært flink til slikt.

Vi får altså se.

Enn så lenge er jeg bare lykkelig over å ha ham i hus. Francis Meyer. Jeg håper han er en pålitelig mann. At han ikke skuffer meg. Menn kan jo vise seg svært svikefulle… De kan jo det.

Advertisements

2 kommentarer

Filed under Bunkrede bøker, I postkassa, Lesegodis

2 responses to “Oh lykke!

  1. Eg syns derimot at omslaget var svært flott, og akkurat eit slikt som ville tiltrekt meg uansett. Kanskje fordi eg er ein elskar av historiske romanar, og at dei ofte har slike litt dystre, barokke cover?

  2. leselama

    Der kan man se hvor ulikt man reagerer på ting. Jeg leser altså boka på tross av omslaget, du ville kanskje lest den på grunn av omslaget. Interessant!

    Selv liker jeg også veldig godt historiske romaner, men sånne «sinte, gamle menn» er jeg derimot ikke spesielt begeistret for. Heller ikke lilla (som selve boka er), men det er jo en smakssak. Det også.
    Bokas eksteriør var derfor definitivt ikke i min gate, så nå håper jeg inderlig at innholdet treffer bedre. 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s