Ei ordlaus bøn i KK

Ei ordlaus bønDet er ikke ofte jeg kjøper «Norges største kvinneblad» – KK. Det er ikke ofte jeg kjøper ukeblader. Punktum. Og hver gang jeg kjøper dem – selv om det altså går vinter og votter mellom hver gang, angrer jeg nesten umiddelbart. Bortkastede penger. Bortkastet tid. Utropstegn.

Allikevel altså, er det av og til noe som får meg til å hive et av disse glansede bladene ned i handlevogna på impuls. I det jeg tenker at «det er jo så lenge siden sist, kanskje det har skjedd noe…» – selv om jeg innerst inne veit at det har det nok ikke. Det bruker å være akkurat samme gamle leksa – med variasjoner over motefarger og skjørtelengde. Det skjer ikke «noe» med ukeblader. De blir på stedet hvil – stående å surre på en slags imaginær fornyende tomgang.

Men det er klart, man skal aldri si aldri – for akkurat da blir man som regel bevist feil. Og heldigvis for det. For akkurat denne gangen hadde det faktisk skjedd noe! Det var et helt portrettintervju på nynorsk i KK! Og ikke nok med det, det var selveste Jon Fosse det handlet om. Et ganske nært og overraskende lyst portrett av Jon Fosse som slår hull på myten om en mørk og dyster mann.

Det slår også hull på myten om at en forfatter skriver på inspirasjon alene:

– Er du prega av protestantisk arbeidsdisiplin? (Ingvild Kjøde spør Jon Fosse)

– Ja, eg har sterk sjølvdisiplin, og det må du ha når du skal leve utan fast arbeid.

– Du ventar ikkje på inspirasjon?

– Nei, då kan du bli sitjande i ti år. Eg berre set meg ned og byrjar. Inspirasjonen kjem av sjølve skrivinga.

Eit reinska rom, utsikt mot sjøen og ein god Mac er alt han ber om. Og mest mogeleg kvardag og faste rutinar.

– Veit du kva du skal skrive når du set deg ned?

– Aldri. Aldri. Eg tenkjer ikkje ut noko på førehand. Då hadde eg ikkje gidde å skrive. For meg handlar det om å lytte fram teksten. Eg er ikkje særleg kristen, men eg liker å tenkje på det som ei ordlaus bøn.

Fosse tek ein pause, og ein slurk kaldt øl, før han held fram:

– Mange er så opptekne av at dei skal uttrykke seg sjølve gjennom skrivinga, men for meg er det motsett. Eg vil forsvinne. Bli løfta inn i noko anna. Eg vil seie noko om livet, femne det i ei rørsle. Og det er det gode når du skriv, du kjem vekk frå deg sjølv og inn i ein ny dimensjon.

– Korleis kjennest det?

– Det er den største lukka i livet.

(KK 34/2007 – s. 28 – Portrettet: Jon Fosse – Tekst av Ingvild Kjøde)

Forfriskende, er ordet. Både portrettintervjuet, nynorsken og settingen for øvrig. Jeg håper Ingvild Kjøde gjør mange flere slike nynorskstunt i KK. Jeg håper riktig mange gode forfattere som skriver på nynorsk får lys på seg på denne måten. I KK – «Norges største kvinneblad». Jeg tror leserne trenger det. I alle fall trenger bladet det. Sårt. 

Det er lenge siden KK har vært i nærheten av å være verdt pengene, men denne gangen var det faktisk det. Takket være Ingvild Kjøde.

Reklamer

6 kommentarer

Filed under Diverse, Selvopplevd

6 responses to “Ei ordlaus bøn i KK

  1. Eg las om det i Dag og Tid i helga. Dei hadde intervjua redaktøren i KK, for anledninga på bokmål (Dag og Tid er ei «nynorsk vekeavis for kultur og politikk»). Morosamt! Eg likar slike stunt. Det er tydelegvis litt in med innkvoterte nynorskartiklar for tida. Også redaktøren av Henne, Signy Fardal (?) har med litt på nynorsk, trur eg. Ho har iallfall opna for det… også ifølgje Dag og Tid. Kan hende er det der nynorskrørsla bør satse?

  2. Det var sannelig nye, og overraskende, takter. Hadde ikke forventet meg noe slikt derfra, men det beviser vel at selv dinosaurer kan endre seg. Det var flotte ord om skriveprosess han hadde. Utrolig fin stemning i det intervjuet også – ikke KK i det hele tatt (slik jeg husker det, men det kan være det er helt feil, for det er veldig mange år siden sist jeg leste noe i det bladet).

  3. Av og til glimter ukebladene til, mellom moter og glamour 🙂 Og dette intervjuet så ut til å være knakende godt. Det fins for øvrig noen gode portrettjournalister som skriver for «damebladene». (Vet ikke helt om de er ansatt der eller skriver på frilansbasis.)

  4. leselama

    Aina: Dag og Tid hørtes interessant ut. Den skal jeg jammen i meg snuse opp! 🙂

    Jill: Det var et veldig fint portrett, ja, og som vanlig har Jon Fosse fine ting å komme med.

    Jorid: Det hender det glimter til der man ikke forventer seg lys. 😉

  5. Ja, eg likar Dag og Tid. Mykje godt kulturstoff, og for meg er det jo ypperleg å få lese ei avis av det formatet på mi eiga målform. Forfattarar skriv også der, både Ragnar Hovland, Olaug Nilsen og innimellom også Jan Erik Vold, for å nemne nokre.

  6. Ja – Jon Fosse-intervjuet fikk meg også til å raske med meg KK. Men jeg må innrømme at jeg ikke trenger fullt så tungvektige grunner til å kjøpe glansede blader… Også helt enig i at det stort sett er waste of time and money.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s