Noe som stadig forundrer meg, er visse bøkers evne til å insistere på å bli lest. Har ikke dere andre også merket dette snodige fenomenet? Eller er det bare i min verden det stadig opptrer, mon tro? Disse aktive bøkene man nesten ikke klarer å unngå.
Altså, man har sin liste over interessante bøker, bøker man planlegger å få tid til å lese, bøker man har hørt mye godt om, bøker man av en eller annen grunn har blitt nysgjerrig på. Lista er lang, og tida er knapp. Man foretar et utvalg. Vurderer ulike bøker opp mot hverandre, bestemmer seg for hvilke man vil bruke tida på. Og man leser seg nedover og tror man har kontrollen. Ja, for det er bare en illusjon. Man har ikke kontroll. Det er høyere makter der ute i bokverdenen. Krefter som spiller en stakkars planleser stadige puss. For midt oppe i dette planlagte, veloverveide dukker altså dette insisterende fenomenet opp. Denne ene overaktive boka som begynner å gjøre seg gjeldende. Som insisterer seg på en.
Stadig vekk dukker en og samme bok opp i bevisstheten. Stadig vekk tvinges tankene og oppmerksomheten mot denne boka. Omtale i en avis. Et radioprogram som framhever den samme boka. Et forfatterportrett i en avis eller et ukeblad. Et bokbad. En anbefaling på biblioteket. En venninne som stadig nevner den samme boka. Naboen har lest den. Dama i frisørstolen ved siden av deg leser den. En blogger har innlegg om den. En bokhandleransatt dytter den på deg… Point taken, vil jeg tro. En og samme bok altså. Om og om igjen.
Det som jeg faktisk synes er underlig, er at jeg sånn i utgangspunktet overhodet ikke var interessert i nettopp denne boka, men etter massiv repetisjon og påvirkning, befinner jeg meg altså selv midt i samme bok. Stadig vekk. Nysgjerrig lesende for å finne ut hva dette fenomenet er. Den har altså klart det. Klart å insistere seg inn. Snike i lesekøen.
Og det er et fenomen jeg stadig vekk rammes av. Den insisterende boka.
Akkurat nå er det to aktive bøker i min sfære:
Øya av Victoria Hislop og
Boktyven av Markus Zusak.
Ingen av dem er mitt førstevalg. Men jeg har nå skjønt – klok av skade – at jeg sikkert kommer til å lese dem begge. Om ikke så lenge.
De framstår som insisterende bøker, og jeg lurer på om jeg er skikkelig lurt eller beint fram heldig. Er dette markedskreftenes spill eller er det energien til den gode bok som insisterer seg på? Og sikkert fordi jeg er usikker, kommer jeg til å lese dem begge. Jeg vil tro det.
LESELAMA 
Du skriver så utrolig godt!
«Det er høyere makter der ute i bokverdenen. Krefter som spiller en stakkars planleser stadige puss. For midt oppe i dette planlagte, veloverveide dukker altså dette insisterende fenomenet opp.»
Jeg bare ser ned på den lange boklista di og skjønner at disse kreftene må være spesielt sterke hos deg. 🙂 Selv er jeg etter tre uker enda midt i Snømannen pga pensum. *sukk*
I går sendte den store ungen min meg et bilde av bokomslaget til nettopp «Boktyven», og hun sa «Mamma, den bare ropte på meg…» Hun anbefalte den forøvrig på det varmeste, så jeg tror vi har noe å glede oss til, vi som skal lese den.
Morsomt og godt skrevet! Mon tro om det ikke er markedskreftene som roper høyest her, men jeg er ikke helt sikker, altså. For jeg tror også på skjebnen…så det kan være meningen at du bare må lese disse.
Gulvet rundt senga mi flyter av insisterende bøker.
Eller som jeg sier det: Noen ganger bare kommer bøker til en. Det har ikke noe med markedskreftene å gjøre, for det gjennomskuer man fort. Det jeg kaller bøker som bare kommer til meg, er nok akkurat det samme som det du kaller insisterende bøker. Det er det bare godt å bli utsatt for.
Øya kan jeg ikke uttale meg om, men når det gjelder Boktyven er det helt klart godboksenergien gjør at det presser seg på deg.
Den er antagelig den beste jeg har lest i år, tror jeg.
Jeg ser til min fryd at det er flere enn meg som tydeligvis er rammet av fenomenet insisterende bøker. Eller som Tehme Melck sier: Bøker som bare kommer til meg. Ja, for det er akkurat slik det er. De bare kommer til en. Og jeg ser Børge kanskje er spesielt attraktiv i så måte. 😉
Høres deilig ut å ha hele gulvet flytende av insisterende bøker! Problemet blir da selvsagt å velge…
Uansett, etter disse kommentarene er i alle fall «Boktyven» sikret å bli lest. Den har ferdiginsistert seg opp og inn nå.
Takk folkens for alle «støttekommentarene»! 😉
Jo, takk… Jeg kjenner veldig godt til fenomenet. Derfor er det ekstra irriterende at jeg ikke kan lese den før jeg er fedig med «pliktlesingen» min.
Tilbaketråkk: Av en annen verden » Denne MÅ jeg lese!