Er rekkefølge viktig?

Siri skal slaktes...Så har kalenderen tippet over i høst og september mens jeg har avsluttet Henrik H. Langelands Francis Meyers lidenskap og kommet meg dypt inn i Anne B. Ragdes Ligge i grønne enger.

På Byneset er det derimot tropesommer akkurat nå og fullt familiært kaos. Hett rundt øra på alle vis, altså. På et bakteppe av død og forfall spiller det seg ut et uvanlig og surrealistisk familiedrama der ulike mennesker skal finne ny vei videre inn i framtida. Med eller uten alt det som har vært. Og det er en fasinerende historie. Det er det.

Samtidig kunne jeg ikke hjelpe for å tenke at dette her er for lett og luftig, for enkelt, for rett fram. Ja, nesten på grensen til kjedelig, da jeg startet boka. Rett etter den mye mer lagvise, komplekse og utfordrende lidenskapen i boka om Francis Meyer. Jeg visste det vel også – at det ville bli slik før jeg startet lesinga. Og tenkte at det sikkert ville være litt urettferdig mot Ligge i grønne enger. Rekkefølgen i lesinga, altså. Boka hadde nok stått seg mye bedre fra starten av, om den hadde hatt en litt mindre bra bok å måles rett opp mot.

Men når det først er sagt, så evner allikevel Ligge i grønne enger å fenge meg. Sånn etter en liten stund. Når jeg har tenkt ferdig alle de tankene om luft og ingen substans og dill og dall… For det ER faktisk noe med Ligge i grønne enger. Det er et helt usedvanlig persongalleri her. Det er dessuten et par tankevekkende problemstillinger, om ikke flere. Og et er substans under alt dette tilsynelatende enkle som leses rett fram. Visst er det vel det. Og ikke minst, det er underholdende. Og som Henrik H. Langeland også var innom i sin bok: underholdning i romanform skal man ikke kimse av, her langt i Umberto Ecos munn:

Det er ingen tvil om at den moderne romanen har forsøkt å undertrykke spenningsmomentet i underholdningen, mens den har privilegert andre former for underholdning. Jeg, som er en stor beundrer av den aristoteliske poetikk, har alltid ment at en roman tross alt også bør underholde, og fremfor alt ved hjelp av spenning.

(Henrik H. Langeland: Francis Meyers lidenskap – s. 390 – 391)

Så når jeg nå – etter denne usedvanlig gode Francis Meyers lidenskap, allikevel – allikevel altså – liker Ligge i grønne enger, så må det nødvendigvis bety at det er en relativt god bok. Jeg vil tro det, selv om jeg ikke er helt ferdig med den riktig ennå.

Og jeg blir sittende og lure på om jeg hadde syntes den til og med var enda bedre om jeg hadde lest den før Francis Meyers lidenskap, og ikke like etter? Om ikke rekkefølgen av bøker man leser også har noe å si for hva man måler mot, ikke bare selve boka, forventningene om den, medias omtaler og alt det andre som «gjør en bok».

Reklamer

5 kommentarer

Filed under Lesegodis, Lurer på om...

5 responses to “Er rekkefølge viktig?

  1. Det har jo vært en noe voldsom debatt om Ragdes siste bok. Selv har jeg ennå ikke lest den, og det er heller ikke den jeg higer etter å lese. Syntes de to første i trilogien var ok, men ikke så mye mer enn det. Jeg tror forøvrig du hadde hatt samme inntrykk av boka om du hadde lest den før Francis Meyer, for da hadde du lest den etter en annen bok du syntes var bra, og da hadde du vel sittet igjen med det samme spørsmålet? Det er jo greit med litt lettere lektyre innimellom, den lektyren som ikke stiller de aller største spørsmålene og ikke setter en ovenfor de aller største utfordringene.

  2. *holde seg for øynene og ikke lese noe om Ligge i grønne enger. 😉

  3. Ha, ha! 😀 😀

    Nå er jeg uansett ferdig med «Ligge i grønne enger». Det var fort gjort. Underholdning uten de aller største utfordringene, javisst. Men allikevel… god underholdning.

    Det jeg puslet litt med sånn tankemessig tidligere i dag var hvordan ting henger sammen og påvirker hverandre. For det tror jeg nemlig de gjør. Akkurat som alle tidligere bøker vi har lest danner et sammenligningsgrunnlag og en basis for den boka vi leser i nuet. Og som kanskje avgjør hvilken dom vi feller over boka, hvordan den faller i smak hos en og hvordan ulike bøker kan oppfattes ulikt i ulike faser av livet. Det er ikke alltid det er bokas feil eller fortjeneste… 😉

  4. Elsker å bli underholdt av bøker!
    Alt behøver ikke være LITTERATUR, – men det må være moro å lese.

  5. Interessant det du sier der, Leselama. I ungdommen hadde man mye lettere for å begeistres, det være seg film, musikk, dans eller litteratur. Naturlig nok, siden men da hadde mindre sammenlikningsgrunnlag. Og akkurat evnen til å begeistres kan man jo misunne de unge. Jeg har såpass mye pliktlesning (barne- ungdomsbøker) så når jeg leser voksenlitteratur blir jeg mer selektiv.

    En bok må dessuten tåle at leseren også leser andre bøker, både før og etter den aktuelle boka. Anne B Ragde er jo ikke den eneste forfatteren her i verden (heldigvis) selv om hun er en av de som tjener mest.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s