Jeg befinner meg på side 135 i Besettelse av A. S. Byatt. Det forundrer meg at jeg ikke er mer entusiastisk enn jeg er. Bøker i sjangeren «litterær thriller» burde så absolutt ha forutsetninger for å treffe meg midt i hjertet, men dette synes jeg faktisk er litt seigt. Det tar liksom ikke helt av. Og det bør det vel strengt tatt gjøre i en thriller?
Jeg kjenner samtidig at jeg ønsker at dette skal være en god bok. Det trenger jeg nå. En riktig god, god bok. En sånn til å juble høyt av og trykke til sitt bryst. Nyte den mens den varer, og synes den kunne ha vart dobbel så lenge. Og gå inn i en liten sorg når den er over. En sånn bok.
Og jeg trodde kanskje nettopp dette skulle være en sånn bok. Men jeg vet ikke. Det er for mye… eehm… greier med denne. For mye… eller for lite av… noe. I alle fall litt feil. Det er ingen ting som drar meg inn i boka. Ingen ting som får meg til å ønske å lese videre.
Det er ikke bare meg som har hatt startproblemer med denne, har jeg registrert. Tehme Melck i bloggen Aroundbooks har også stoppet lesingen sånn rundt side 130 ett sted en gang i verden. Jeg vet ikke om han har kommet i gang igjen eller ikke, men jeg må innrømme at også jeg er fristet til å legge den vekk akkurat nå. Kanskje er dette et kritisk punkt i lesingen av denne romanen? Muligheten for at den tar av akkurat nå, er jo selvsagt til stede.
På den annen side: muligheten for det motsatte, er jo selvsagt også der. Det er sistnevnte som plager meg litt akkurat nå kjenner jeg. Og jeg kan ikke hjelpe for å tenke: kaster jeg bort tida mi her?
LESELAMA 
En sånn riktig god-god bok er noe jeg også savner. Jeg vet ikke om jeg er blitt mer kresen med åra, eller bare plukker opp dølle bøker for tiden, men jeg synes det er langt mellom godbitene.
Det tok litt tid før jeg også kom inn i denne. Jeg ga opp en gang etter ca 80 sider, syntes den var skikkelig treig og kjedelig. Men så prøvde jeg igjen senere, og da elsket jeg den. En av mine favorittbøker, og de fleste jeg kjenner som har lest den synes den er utrolig bra. Men alle kan jo ikke like det samme. Jeg synes den blir bedre og bedre etter hvert som historien utvikler seg, men det er ikke sikkert du vil ha det på samme måte. Kanskje timingen er feil, eller så er det rett og slett ikke en bok for deg.
Når det gjelder virkelig gode bøker som man ikke vil skal slutte, så har jeg faktisk hatt veldig mange sånne opplevelser i det siste – bøker som går rett inn på favorittlista mi. Jeg har nok hatt litt flaks med å finne bøker som har truffet veldig godt 🙂
Stilig snegle! Har du fotografert den selv? Litt tankevekkende at snegler med eget hus er mer akseptert ( i hvertfall av meg) enn de husløse ??? (Beklager en helt digresjonistisk og utenomlitterær kommentar denne gangen:-)
CM: Ja, kanskje det er det at man blir mer kresen med årene? Det skal man jammen ikke se bort fra. 🙂
marte: Nettopp det der med at det er så utrolig mange som elsker denne boka, var faktisk en av grunnene til at jeg bestemte meg for å lese den. Jeg trodde på det bestemteste at denne hadde alle forutsetninger for å få meg i fyr og flamme. Der for er jeg litt forundret over at den ikke helt har tatt av. Kanskje er det mine forventninger til den som er skrudd for høyt opp?
Jeg har fått et råd om å hoppe over alle diktene og eventyrene som tværer boka ut. Det stoffet har vissnok ingen åpenbar narrativ funksjon, bortsett fra å tjene som en form for kulisse, eller sette stemninga om du vil. Sikkert et godt råd. Så får man også samtidig mer flyt i lesingen av den egentlige historien. Litt stemingsskapende tidskoloritt er jo fint, men ikke i de mengder som finnes i denne boka.
Vanligvis pleier jeg ikke følge slike råd om å hoppe over noe, siden jeg vanligvis mener at en bok er en helhet og skrudd sammen akkurat slik av en åpebar hensikt fra forfatterens side, men her tror jeg det muligens berger boka for meg.
Svært hyggelig å høre at du har hatt mer flaks med bøker enn meg i det siste! 🙂 Du har ikke en egen blogg der du anbefaler disse da? Kjenner jeg fikk lyst til å lese om favorittlista di!
Eli: Nei, jeg har ikke fotografert den selv. Men stilig, det er den. 😉 Jeg har forstått at snegler får fram det verste i folk for tida – i alle fall ivrige hageeiere. De syder av hat mot snegler uten hus. Godt jeg valgte en med hus som illustrasjon, når jeg tenker etter. 😉
Jeg likte diktene også, men vet mange som hopper over dem for å få litt fortgang i det. Tror ikke det er noe problem 🙂
Har ingen blogg ennå, det kommer kanskje etter hvert. Men på bookhousegirls får du jo et godt inntrykk av hva jeg liker. Jeg kan jo poste noen av mine absolutte favoritter her:
Knausgård – Ute av verden og En tid for alt
Brink – Før jeg glemmer
Barker – Darkmans
Sinha – Animal’s people
Atwood – Oryx and Crake
Gowdy – The white bone
Kingsolver – Poisonwood bible
Harstad – Ambulanse
Mendoza – Ernie
Niffenegger – Time traveler’s wife
Byatt – Possession
Perlman – Seven types of ambiguity
Sittenfeld – Prep
Grass – Blikktrommen
Flaubert – Madame Bovary
Lee – To kill a mockingbird
Saint-Exupery – Den lille prinsen
McCarthy – The road
Pessl – Special topics in calamity physics
Hosseini – The kite runner
Zusak – The book thief
I tillegg har jeg lest ti av hjertebøkene dine, og likt alle veldig godt. Så vi liker nok en del av det samme (men tydeligvis ikke alt!) 🙂
Jeg leser Besettelse nå, men jeg har ikke kommet så veldig langt. Enn så lenge har jeg lyst til å fortsette – gir ikke opp ennå, selv om den virker litt treg å tråkke i gang.
Jeg er veldig, veldig påvirket av marte, og det er jo tydelig, for jeg har lest og omtalt 8-9 av bøkene på favorittlisten. 🙂
Og om Valkyrien Allstars: Vet du når plata kommer? Jeg venter også i spenning.
Åh takk, marte, du er en knupp! 😀 Stas liste å få titte på. Enig i at vi nok liker mye likt og samtidig er uenige om noe. Men nettopp det er flott. Det skaper litt debatt, meningsutveksling og spenning. Gleder meg til du evt. kommer med egen blogg!
Siri: Godt å høre at jeg ikke er alene om å synes den er litt seigstartet denne boka. Jeg har ikke tenkt å gi den helt opp jeg heller, bare gå med harelabb over dette ekstramaterialet av noen dikt og eventyr. Til å begynne med leste jeg faktisk dem riktig nøye, for jeg trodde nøklene til bokas mysterium var gjemt der. Når jeg nå vet at så ikke er tilfelle, går sikkert lesingen mye raskere unna og blir litt mer lystbetont. Jeg følte det stoppet mye av framdriften i selve historien for meg. Litt for lange digresjoner på sett og vis.
Valkyren Allstars fikk jeg beskjed om i platebutikken min- på begynnelsen av sommeren – om at kom helt i begynnelsen av oktober. Jeg regner med at det fremdeles holder stikk. Og jeg gleder meg. 🙂
Nei og nei, og jeg som trodde du kom til å elske den boken… 😉 Kanskje du skal prøve filmen i stedet? Var visst mange som syns den var teit, men jeg syns nå den var litt søt, jeg da.
Jeg skal da prøve å få lest den ferdig, Jorid. Nå med ny og effektiv tilnærmelsesmetode. 😉 Selv trodde jeg også at jeg kom til å elske den boka. Det er det som forvirret meg noe enormt.
Og om filmen har jeg også hørt at mange faktisk likte den veldig godt. Hvilket er særdeles oppløftende. Du skal ikke se bort i fra at det kan være en god idé for en slapp lørdagskveld om ikke så alt for lenge. Søte filmer kan være veldig koselige å hygge seg med!
Jeg bruker si det slik at hvis en bok etter 100 sider fortsatt ikke griper meg, så gir jeg den opp. Livet er for kort til å bruke tid på bøker man ikke liker. 😉
Jeg har også veldig lyst til å si sånt, men jeg klarer det svært dårlig er jeg redd. 😳 Noen ganger skulle jeg ønsker jeg var mye flinkere til å «hive bøker i veggene» og finne en ny. Men det gnager i meg… tenk om… tenk om… 😉
Men du har helt rett: Livet er for kort! 🙂
Nemlig! Finn en annen bok og les den! Du KAN jo eventuelt plukke opp boka igjen siden, skulle du føle for det, eller hva?
*nikker* 😉