Fra Besettelse til Vanære

Som den observante leser av bloggen har merket, har jeg allerede parkert A. S. Byatts Besettelse på sidelinja en liten stund. Sånn vel 300 sider uti den, finner jeg altså ikke helt fram til kjernen, magien og fortryllelsen av denne boka. Den leselykken jeg har hørt andre har hatt på sin vei gjennom denne boka. Jeg opplever den derimot som særdeles langtekkelig og lite givende på alle områder.

Jeg hadde planer om å lese den ut, men akkurat nå er jeg grundig lei. Så vi får se. Som plaster på såret, har jeg allerede beveget meg inn i vanæren. Den av J.M. Coetzee. Og den holder i alle fall det tittelen lover: her er det vanære så det holder. Ingen tvil om det.

Jeg vil tro jeg kommer tilbake til Vanære i et seinere innlegg, men ikke nå. For det som opptar meg akkurat nå, er hvordan man som leser møter en bok.

Ulike lesebriller farger bokaHvilke lesebriller man tar på seg, så og si. Det filteret man uvergelig har med seg til å se og forstå boka gjennom. Jeg tenker på tidligere erfaringer, personlighet, innstillinger, forventninger og sikkert også evne. All denne ballasten som boka skal filtreres gjennom for å treffe leseren eller også bli forkastet. Hva leseren selv farger boka med.

For det hersker vel ingen tvil om at det er leseren som realiserer boka. Får den til å leve eller å dø. Leseren er enerådende i så måte. Det er i leseøyeblikket vi avgjør om vi får kontakt med den historien forfatteren av boka ønsker å formidle eller ei – og om den blomstrer eller ikke.

Kald, hard og ugjennomtrengeligAlle bøker er som kjent ikke for alle. Heldigvis. Det faktum produserer nemlig variasjon, spenning og diskusjon om og rundt bøker. Selv slutter jeg ikke å forundre meg over magien når rett bok møter rett leser. Og det motsatte selvsagt; hvordan jeg som sympatisk leser og med velvillig innstilling, allikevel kan oppleve at en bok oppfører seg som en kald stein i møte med meg.

Advertisements

4 kommentarer

Filed under Lesegodis, Midt i boka

4 responses to “Fra Besettelse til Vanære

  1. Godt sagt.
    Eg er også glad det er variasjon, at ikkje alle likar det same eller der kun er ein type litteratur tilgjengeleg. Leve mangfaldet!

  2. leselama

    Hør! Hør! 😉

  3. Jeg elsket Besettelse. Men jeg er også svært glad i viktoriansk litteratur, som jo Byatts bok både omhandler og speiler i selve formen (den er skrevet som en viktoriansk roman).

  4. leselama

    Det er sikkert der jeg faller av lasset, Børge. Jeg er ikke noe glad i viktoriatida. Det blir litt for omstendig og samtidig snerpet for meg, tror jeg.

    Når det er sagt, så synes jeg det er stas at folk gir til kjenne ulike meninger om bøker. Det er faktisk utrolig fasinerende å høre på folk som elsker en bok fortelle om den, uavhengig om det er sammenfallende med min egen smak eller ikke.

    Jeg leste omtalen din av «Besettelse» på Bokklubben før jeg bestemte meg for å kjøpe boka – og det var en av de tingene som var med på å få meg veldig positivt innstilt til boka sånn i utgangspunktet. Jeg liker å lese bokomtalene dine. 🙂 (Legger ved adressen dit – for de av dere som er interessert i å lese hva Børge skriver om den der: http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1335044)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s