Gjerne brått og tårevått

Ingen lykkelig, lukket slutt til meg, takk!Jeg er akkurat ferdig med Per Pettersons Det er greit for meg. En trivelig liten bok om utrivelige ting. Og det er slik jeg gjerne aller helst vil ha det: litt sånn ugreit. Det er da bøkene rører meg mest.

Det absolutt verste jeg vet er lukkede, lykkelige slutter i bøker.

Når alt er kostet i hop i sirlige hauger, ramset opp og bundet fint sammen – med sløyfe på. Når ikke noe er overlatt til fantasien og meddiktningen. Når ting er for-ever-and-ever endelig avsluttet, og leseren ikke lurer på det minste grann på siste side. Da er det nesten som om lesinga har vært bortkastet. Jeg blir rett og slett skuffet av slikt.

Heldigvis var ikke Det er greit for meg en sånn bok. En sånn med lykkelig slutt altså. Tvert i mot, den sluttet til alt overmål brått og tårevått midt i en begravelse. Ergo burde alle mine kriterier til ugrei slutt være mer enn oppfylt.

Jeg er altså fornøyd. Veldig fornøyd, til og med, med Per Petterson – atter en gang. Han har det med å kunne avslutte bøker på den helt riktige måten. Teksten fortsetter nemlig å plage deg, lenge etter at siste ord er lest. Det gjør sviende godt.

Bak på min utgave av boka står dette sitatet (- fra en bokanmeldelse av Det er greit for meg i VG, går jeg ut fra):

Fra denne leseropplevelsen må du finne veien videre selv. Teksten gnager i deg, driver deg videre. Stor litteratur gjør det.

Ingvar Ambjørnsen, VG

Hvilket oppsummerte i få ord hva stor litteratur er – for meg.

Advertisements

4 kommentarer

Filed under Lesegodis, Snasne sitater

4 responses to “Gjerne brått og tårevått

  1. Denne høres bra ut!

    Jeg må snart slutte å lese litteraturblogger. Leselista mi har blitt lang og lenger enn lang etter jeg begynte å henge her og på andre blogger.

  2. Jeg blir ofte sint av sånne innpakkede og lykkelige slutter. Det blir så kunstig, for i livet er det jo ikke sånn at alt fikser seg og går opp.

    Men jeg blir litt provosert av det motsatte også – som i Modellen av Saabye Christensen, hvor han slenger ut en setning helt til slutt som virkelig kræsjer historien i forferdelighet. Jeg kan ikke forklare bedre uten å gå i detaljer.

  3. «Modellen» ja… den er jo litt vel voldsom, sånn på slutten. Det blir nesten det motsatte av garantert lykkelig slutt. Garantert trist slutt, liksom. 😉 Liker altså best de sluttene der man ikke vet helt. Der både det ene og det andre kan skje. Så kan man frykte og håpe og tenke og undre seg videre med leseopplevelsen.

  4. Fikk lyst til å lese 🙂 Har ikke lest så veldig mange av bøkene hans, men likte i alle fall veldig godt «Månen over porten», der han skriver om det å lese og det å være forfatter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s