Ondskap

See no evil, hear no evil, speak no evil - have no fun!Bokprogrammet på NRK i går handlet om ondskap. Der ble mennesker som Stalin, Hitler og Mao betegnet som medlemmer av en egen klasse av ondskap. Såkalte eliteonde. Når man tenker på hva de fikk i stand, er det ingen ting å si på tittelen. Mildt sagt treffende… Selv om jeg synes kombinasjonen av ordene elite og ondskap kanskje er mer enn litt motstridende innholdsmessig.

Ondskap – og da spesielt satt i system – er skremmende. Uhyre skremmende, også fordi den så lett ser ut til å komme ut av kontroll. Men – og det var selvsagt et stort men – for om programmet hadde en konklusjon, så kan den vel i store trekk formuleres slik:

Ondskapen i fiksjonen er tiltrekkende. Den er moralsk frastøtende, men samtidig estetisk tiltrekkende. Det er derfor vi som lesere gjerne leser om ugjerninger. Utfordringen ligger i å ikke ta ondskapen med seg inn i det virkelige liv, men la den forbli i fiksjonen.

Litt å tenke på der altså.

Advertisements

5 kommentarer

Filed under På tv

5 responses to “Ondskap

  1. Kjenner meg forsåvidt igjen i den konklusjonen. Eg kan synest det er herleg grøssande å lese om verkeleg vonde og forskrudde (fiksjonelle) menneske, men så snart det kjem noko tilsvarande gruvsamt på Dagsrevyen, reagerar eg på ein heilt annan måte.

    Vondskapen fascinerar oss veldig, fordi dei fleste av oss har opplevd å ha vonde, men heldigvis forbigåande, tankar, medan dei færraste har gjort noko med det – som å drepe den utru kjærasten sin, eller liknande. Det fascinerar at nokon går over dei grensene vi set for oss sjølve og samfunnet, og så lenge det er på trygg fiksjonell avstand (som blodet i filmar då eg var lita, som berre var «ketsjup»), kan vi late oss fascinere trygt forvissa om at det ikkje gjer oss moralsk depriverte.

  2. Jeg må jo bare få lov til – og dette er noe jeg benytter enhver anledning til, især når det er snakk om ondskap – å henlede oppmerksomheten din mot «Bestialitetens historie» av salige Jens Bjørneboe.

    (Du har nok sikkert lest den, altså, men det er dette at jeg aldri kan la være når anledningen byr seg.)

  3. Foruten de gys det kan gi å lese om ondskap, er det interessant, fordi man får ett gløtt av ett annet tankesett, ett innblikk i en ukjent og helt annen erfaringsverden.
    Jeg mener det kan gi folk flest muligheten til å se sine omgivelser og om ikke annet, den små-skala ondskap de fleste av oss opplever/ er en del av med annet enn bare fordømmende øyne. Litteratur om ondskap gir mulighet for refleksjoner over egen og andres atferd.

    Jeg er overbevist om, at dersom folk leste mer, allslags litteratur, ville vi få en bedre verden.

    I hvert fall gjør man ikke noe galt når man leser 🙂

  4. Hah. Da fikk jeg sett repisen av programmet. Og vet at jeg tar grundig feil. Man blir, nødvendigvis, ikke bedre mennesker av å lese. Poeten Stalin får være beviset.

  5. leselama

    Aina: Klokt sagt!

    Thomas M: Takk for påminnelsen om «Bestialitetens historie»! Den har jeg lenge tenkt på å lese, (hvorfor har jeg ikke lest den før, mon tro?), og den står faktisk klar i bokhylla. Jeg må sannelig gire om snart og finne tid til å ta ondskapen inn over meg. Absolutt! Takk altså! 😉

    kariElisabeth: Skal vi ikke velge å tro at poeten Stalin er unntaket som bekrefter regelen? Jeg også vil på det sterkeste tro at bøker kan forandre verden til et bedre sted. 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s