Helter og idoler

Jeg er tagget av Aina – forfatteren av den knakende gode bokbloggen Flimre som jeg stadig koser meg med.

Oppgaven går, så vidt jeg har forstått, ut på å finne fram til sine litterære helter, samt legge på en liten begrunnelse. Høres kanskje ut til å være lett som en plett, men det var det så visst ikke – tro meg.

Mangt og mye har man selvsagt lest, og mange litterære personer har man møtt opp igjennom. Og fasinasjon over menneskene i bøkenes verden har stadig overmannet en ivrig leser. Det er mange morsomme, fantastiske og utrolige personer som har vokst fram fra boksidene. Mennesker man skulle ønske var til. Mennesker som har satt sine litterære spor.

Men spørsmålet er jo hvilke som ikke bare har satt sine spor, men også inspirert til å være et slags forbilde. For det er vel det helter skal framstå som. Idoler, helter, forbilder – noen å strekke seg etter, noen å beundre. Noen som har egenskaper en selv gjerne skulle hatt, noen som kan inspirere til egen vekst og utvikling.

Jeg har etter litt kjapp tankevirksomhet kommet fram til følgende bukett med sterke og livsglade litterære damer som har gjort noe med tankegangen min fra tidlig alder av:

PollyannaPollyanna

(fra Pollyanna-bøkene av Elanor H. Porter)

Hun gjorde et voldsomt inntrykk på meg som barn ved sitt glade og optimistiske syn på verden. Nær sagt uavhengig av hva som hendte henne. Hun hadde en evne til å snu enhver situasjon til det bedre, utelukkende ved å tenke positive tanker om den, samt ved alltid å gjøre det hun følte var riktig uten å nøle. Det er klart det er litt naivt og småsøtt og sånn, men grunnholdningen må jeg si jeg beundrer. Å velge mellom en positiv eller negativ grunnholdning til livet, så vil jeg også velge den positive. Naivt eller ei.

Nancy DrewNancy Drew

(fra Frøken Detektiv-bøkene av Carolyn Keene)

Uredd, smart, oppfinnsom og logisk. Alltid klar for nye utfordringer og evne til å takle vanskelige situasjoner på strak arm. Dessuten ga hun aldri opp – selv når det så som mørkest ut. Det synes jeg er viktig. Å ikke gi opp. De beste resultater kommer ofte etter litt hardt arbeide. Jeg elsket Nancy Drew. Stort mer er det ikke å si om den saken.

Scarlett O'HaraScarlett O’Hara

(fra Tatt av vinden av Margaret Mitchell)

I sannhet en sammensatt kvinne, men du for en fascinerende en! I alle fall er det slik jeg husker henne.

Den mest lidenskapelige romanfigur jeg har vært borti, tror jeg. En som ikke lot ting skje med seg, men som heller var den proaktive. En egenskap jeg beundrer og setter pris på.

Dessuten hadde hun som katten en egen evne til å komme ned på alle fire beina, uansett hvor høyt fallet var.

Det handler som sagt ikke så mye om hvordan man har det, men mer om hvordan man tar det.

Advertisements

13 kommentarer

Filed under Tagget

13 responses to “Helter og idoler

  1. Takk for ros 🙂 *rødme*

    Er så einig i heltane dine, altså. Har sterke forhold til dei alle!

  2. Oda

    Det er utrolig gøy å lese om andres litterære helter. Nå må jeg bare sette i gang jeg også. Men plutselig fikk jeg angst for at utvalget vil avsløre meg på en eller annen måte…

  3. Det slo meg også, Oda! 😉

    Men skitt på… Som de synger i sangen: «I am what I am and what I am needs no excuses…» Kanskje er det nettopp fordi det er litt avslørende at det er morsomt å lese om?! 😀

  4. Det er jo ikkje SÅ avslørande, då. Ikkje meir avslørande enn litteratur-, kunst- og kultursmak, eller? 🙂

    Men det er klart, leselama: Du er herved avslørt som eit nostalgisk, romantisk og optimistisk menneske. Huff og huff 😉

  5. Nei, det er klart – man kler seg jo ikke akkurat naken ved å innrømme at man har likt Nancy Drew i yngre dager. 😉

    Men – det er liksom miksen som blir talende, synes jeg. I alle fall når jeg leser om andres helter. Hvilke de plukker ut og setter sammen og hvilket inntrykk man får av personen ut fra det.

    At jeg herved er ekstrahert til et nostalgisk, romantisk og optimistisk menneske ut fra litterære preferanser er interessant. Og morsomt. Og selvsagt til å leve med. 😀

  6. Jeg synes heltinnene til Leselama signaliserer en helt normal og grei oppvekst.
    Selvsagt kan vi analysere Polyanna til hun ligger pulverisert uten evne til å komme seg opp i husken igjen, – krykkene ligger vel langt unna, – men – det er da da egentlig ingen grunn til?
    Scarlet, – hun representerer vel dualismen i oss kvinner: – håper jeg. Kanskje skulle jeg ha valgt et annet ord.
    Men Scarlet var sexy, modig, hensynsløs – men også feminin og vakker og – vel, noe jeg ønsket å være.
    Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg så filmen (boken har jeg vel bare lest to ganger) – men jeg har vel aldri forlatt filmen uten å være skikkelig rødøyd. Husker spesielt en gang da jeg var så oppløst at jeg måtte gå omkring i over en time før jeg våget å sette meg på banen for å komme meg hjem.
    *nostalgia*

  7. leselama

    Ha, ha. «Normal og grei oppvekst.» Dette blir jo festligere og festligere. 😀

    Jodda, jeg kan vel ikke skilte med særlig vanskelige oppvekstvilkår. Tror kanskje jeg var en smule sær og litt egenrådig unge, men det er jo egentlig ikke så uvanlig da. 😉

    Veldig morsom og hyggelig kommentar, tonita! 🙂

  8. Jeg har kopiert og fargeprintet din post og sendt til en kneoperert rekonvalesent med litt liten gnist. Siden hun er lesende tenkte jeg dine heltinner kunne gi et lite puff ut av egosentrisiteten man dumper ned i etter helseproblemer og desslike.
    – At jeg også gir «andre» din blogadresse fordi du skriver så artig om bøker tåler du vel.
    Vi lesende mennesker måt dele!
    Takk.

  9. leselama

    tonita: Jeg tåler en hel del. 😉

    Å både få godord om bloggen min spredt av deg, samt bli brukt som «optimistisk medisin» er i alle fall svært lett å takle. Svært lett. 😀

    Lesende mennesker deler. Sånn er det med den saken. Og jeg tror faktisk det er jeg som skal takke.

    virrvarr: Velkommen! 🙂

  10. Christin

    Jeg har lyst til å nevne en liten bok jeg nettopp har lest, og det fordi jeg tenkte på Pollyanna etter å ha lest den. Jeg er en ekte -72 modell som selvsagt har henne blant mine litterære helter… Men Oscar i «Oscar og den rosa damen» av Eric Emmanuel-Schmitt er altså en nyvunnen helt.

    Har vært fast, flyktig leser av bloggen din helt siden moren til Flopsy kalte den for «Leselampa» 🙂

    Nå skal jeg gå gjennom leselisten din, og legge titler i bestillings- og huskelisten i Mappa Mi på biblioteket, og glede meg til å bli plinget på mail – i sommer skal det leses!

  11. leselama

    Velkommen hit, Christin! Så koselig at du kommenterte også, i tillegg til å lese sånn dann og vann.Ha, ha. Ja, søte Flopsy-mamma’en! 😀 Det var en strålende mistolkning jeg satt stor pris på.

    Har hørt om Eric Emmanuel-Schmitt, men ikke lest/sett noe av ham. Er «Oscar og den rosa damen» en barnebok, mon tro?

  12. Christin

    Takk for det 🙂

    Jeg husker egentlig ikke hvordan jeg snublet over hans bøker, men nå når jeg har lest to av dem, så har jeg lyst til å lese mer…

    På biblioteket har de satt både Oscar-boken og «Noas barn» i voksenavdelingen, men jeg har bedt datteren min på tolv å lese dem, er nysgjerrig på hvordan historiene virker ut fra hennes perspektiv.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s