Når den ene boka foreslår den andre

Haruki Murakami - Norwegian woodEtter å ha befunnet meg intenst og altoppslukende i det Beckströmske univers ei tid, var det ikke så lett å finne en ny bok å lese som kunne tåle å være dennes «etterpåbok». Men jeg tror jeg har klart det.

Jeg befinner meg litterært i Japan igjen akkurat nå. I et like rart og underfundig univers som det Beckström bebodde, men selvsagt veldig annerledes. Indirekte er det Austigard selv som har anbefalt meg den: Haruki Murakamis Norwegian wood. Og det er minst like fascinerende og fengende som sist jeg leste Murakami.

Apropos den indirekte anbefalingen, jeg bør kanskje greie litt ut om sammenhengen her. Det har seg nemlig slik at et av kapitlene i Taxi for B.A. Beckström – eller kunsten å danse på furu rett og slett heter: «Norwegian Wood – alt det kunne blitt til om ikkje…» Og jeg elsker jo slike intertekstuelle referanser i litteraturen. Så jeg bestemte meg for å la den ene boka bestemme den andre. Og bedre kunne det sikkert ikke blitt.

Andre strålende kapitteloverskrifter i Taxi for B.A. Beckström – eller kunsten å danse på furu er f.eks. «Tilbaketrekking og resignasjon – dei tunge åra» – noe som fikk meg til å tenke på alt for mange og tunge pensumbøker i historie. I historiebøker mysser det av akkurat slike overskrifter. Eller hva med denne overskrifta: «Jul i skogen»? Det er vel ikke én av oss som ikke tenker på den skrekkelige sentimentale juleschlägeren «Julekveld i skogen» med Rolf Just Nilsen da? Og den mer humoristiske overskrifta: «To uforplanta menn prøver seg fram», eller den mer dramatiske varianten: «Om å hoppe frå femte i frakk».

Det er mange små kapitler i boka, og overskriftene er mange og morsomme. Det er lenge siden overskrifter var slik en kilde til fornøyelse som det har vært i Taxi for B.A. Beckström – eller kunsten å danse på furu.

Men altså, nå skal jeg forsøke å legge den boka bak meg og prøve å være helt tilstede i Toru Watanabes verden. Om det er en som skulle kunne klare å dra meg ut av de Beckströmske skoger, så må det være denne Watanabe. Han er en snodig skrue med et særdeles underlig persongalleri rundt seg. Hittil har det gått hardt i selvmord, men det er allikevel ikke trist. Forklar det den som kan.

Advertisements

2 kommentarer

Filed under Lesegodis, Midt i boka

2 responses to “Når den ene boka foreslår den andre

  1. Også oppleved nesten det samme: man leser en bok, med masse henvisninger – men finner ut at jeg så må lese disse bøkene for å sikkelig forstå den boka jeg allerede har lest…

  2. Et nytt «fjes». Så koselig! 🙂

    Ja, er ikke det et fascinerende fenomen, dette med intertekstualitet. Jeg opplever det nesten som om det går røde tråder mellom ulike tekster. At de henger sammen på ulikt vis. Og som du sier, at det er en stor fordel å kunne forstå boka ut fra referansene som forfatteren skriver ut fra.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s