Tilslørt hybrid

Tilslørt blikkJeg vet ikke hvorfor, men jeg liker «innvandrerromaner» veldig godt.

Torgrim Eggens Hilal for eksempel. Og Meg Mullins Teppehandleren. Og Et øye rødt av Jonas Hassen Khemiri. For å nevne noen veldig ulike varianter av den smale, men akk så interessante sjangeren innvandrerroman. For det ER interessant å lese om et samfunn man trodde man kjente fra innsiden, fra utsiden – og på det viset se det på nytt.

Det er både fascinerende og besnærende med litteratur som evner å pirke litt borti ens egne etterhvert så inngrodde oppfatninger av virkeligheten – og ikke minst: fordommer. Fordommer man kanskje ikke var seg selv bevisst en gang, men som man gjennom litteraturen blir stilt overfor som i et speil, og får et riktig godt og ubehagelig bilde av. Like it or not.

Kanskje er det også derfor jeg koste meg med Roy Jacobsens Marions slør? Eller kanskje er det fordi jeg allerede liker Roy Jacobsen svinegodt etter Seierherrene og ikke minst den lille perlen Hoggerne? Eller så er det også kombinasjonen av godt håndverk og fengende tematikk. I alle fall synes jeg Roy Jacobsen evner å fornye seg selv på glimrende vis.

Om han klarer å fornye krimsjangeren like godt, er jeg mer usikker på. For Marions slør er en slags hybridroman. En samtidsroman tilslørt som krim – eller motsatt. Det er sannelig ikke helt godt å vite. For det ER en krim. Og det ER en samtidsroman. Men det er noe diffust over det. Tilslørt – for å bruke Roy Jacobsens egen metafor.

Marions slør - Roy JacobsenHistorien er også hyllet inn i stadige nye, ulne lag av usikkerhet. Leseren opplever å stadig endre oppfatning av hvem som er «de slemme» og «de snille» i en slik grad at man til slutt er usikker på alt – også på seg selv. Og det er dette som er både genialt og utmattende med denne romanen.

Genialt fordi det sår en usikkerhet om skråsikkerheten hos leseren. Og det er flott. Vi trenger alle å reflektere litt mer over hva som er rett og galt her i verden – og ikke minst trenger man å revurdere sine egne oppfatninger sånn innimellom. Utmattende fordi den stadige usikkerheten skaper en irritasjon og en lengsel mot en løsning. Et endelig svar. En fasit. Som leser forventer man det etter sjangerkonvensjonene til en krim. Men det er kanskje ikke alltid at fasiten finnes? I alle fall ikke i livet – og da heller ikke i litteraturen.

Altså blir man både fornøyd og misfornøyd med denne boka. Og det tror jeg er akkurat som det skal være.

Det tvisynet er ganske sikkert intendert fra Roy Jacobsens side. For dette er en bok som tematiserer sort og hvitt – både når det kommer til hudfarge så vel som meninger og oppfatninger. Dette er tvil og tro om hverandre. Og det er slitsomt fint.

Reklamer

3 kommentarer

Filed under Lesegodis

3 responses to “Tilslørt hybrid

  1. serendipitycat

    Interessant anmeldelse av slør-boka 🙂 Jeg leste den selv for en stund siden og fikk litt blandede følelser. Kjenner meg derfor igjen i det du sier om at man blir både fornøyd og misfornøyd samtidig med den!
    Det er artig å se hvordan andre oppfatter de samme bøkene som en har lest selv, og da er jo bloggen din et fint sted å komme til!

  2. leselama

    Hyggelig å få bloggbesøk av deg serendipitycat! 🙂

    Veldig hyggelig også at du synes det var fint å komme hit, sånt blir man jo blid og varm av en uggen novembermorgen med tåke. 😉

    Jeg får ile til og presisere at det jo strengt tatt ikke er en anmeldelse av boka jeg har skrevet (det får proffe bokanmeldere ta seg av), men mer av en slags leseopplevelsesomtale. Jeg prøver å fange litt av det boka har gitt meg med ord. Nettopp fordi jeg opplever – slik du tydeligvis også gjør – at det er interessant å ta del i andres bokopplevelser – både de man kjenner seg igjen i og de man forundres over.

    For det forundrer meg nemlig stadig hvor ulikt den samme boka kan oppføre seg sammen med ulike lesere. Hva man ser/ikke ser, hva man legger vekt på, hva man liker/misliker og hva man sitter igjen med etter lesingen.
    Disse ulike bokopplevelsene skaper nye og utvidede perspektiv, diskusjon og liv rundt den relativt ensomme syssel det jo er å lese en bok. Bokbloggene er med på å gjøre lesingen mer sosial synes jeg, og det er en fin ting å være med på.

  3. serendipitycat

    Leseopplevelsesomtale!! Ja, det uttrykket låner jeg gjerne hvis jeg får 🙂 Det er heller det enn en anmeldelse jeg også vil skrive om bøker, fordi bøker for meg alltid har vært personlige opplevelser.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s