Jeg leser meg opp

Hør på radio!Det hele føles nesten litt sånn pensumaktig ut. Jeg driver altså og leser noen av disse bøkene som er nominert til P2-lytternes Romanpris. Det gjør nemlig lytteropplevelsen av programmet så mye større og ikke minst – så mye mer engasjerende.

Hvert år hører jeg på dette programmet, som er ganske så unikt i sitt slag i og med at lytteren får direkte innblikk i hvordan denne juryen arbeider. Hvordan bokelskende og ofte uhyre engasjerte mennesker tenker, diskuterer og avgir stemmer. Hvordan de brenner for «sin» bok, og hvordan de argumenterer for akkurat den. Hva de løfter fram, hva de har falt for. Eller tvert om, selvsagt, hvordan de uttrykker seg når de er dypt uenige i andres leseopplevelse. Hvordan lesingen av samme bøker kan være jublende samstemt eller også forbausende sprikende.

Jeg synes P2-lytternes Romanpris er et fascinerende radioprogram nettopp på grunn av begrunnelsene de ulike jurymedlemmene setter fram. Hvilken bok som vinner er i grunnen underordnet, når jeg tenker etter. Det er diskusjonen i forkant jeg finner mest interessant. Hva ulike lesere vektlegger, hva de har funnet i bøkene og hva de framhever som bra – evt. dårlig.

Etter hver slik avstemming bruker jeg å sitte igjen med lyst til å lese minst en bok jeg i utgangspunktet ikke hadde funnet fram til selv. I fjor var det Trude Marsteins Gjøre godt jeg «fant» på denne måten. Den vant riktignok ikke prisen, men slik er det gjerne. Mine favoritter vinner sjelden.

I fjor hadde jeg ikke rukket å lese så mange av de nominerte som jeg har i år, og da lovet jeg meg selv at neste år skulle jeg prøve å ha lest litt flere av de aktuelle bøkene. Det høyner engasjementet og utbyttet av programmet, merker jeg.

I år har jeg heldigvis allerede rukket å lese tre av romanene. En fjerde har jeg lånt og tittet på, men bestemt meg for å levere ulest inn igjen. Den tror jeg bestemt ikke er noe for meg, romanpris eller ikke. Det får være. Da gjenstår det to stykker, som jeg håper biblioteket kan skaffe meg før romanprisprogrammet går på lufta.

Det eneste jeg faktisk lurer litt på i forbindelse med denne kåringen, er hvorfor en fagjury og ikke P2-lytterne selv har bestemt hvilke bøker som burde nomineres sånn fra begynnelsen av. Det ligger vel litt i navnet at dette skulle være lytternes pris? På den måten det er lagt opp nå får jo bare jurymedlemmene/lytterne velge mellom seks allerede forhåndsutvalgte bøker. Og det hele får et litt for forhåndsbestemt og styrt utfall for helt å kunne kalles P2-lytternes egen pris.

Jeg ser jo som sagt nytten og gleden av at jeg som leser blir introdusert til bøker jeg kanskje ikke selv ville funnet på å lese, og at det dermed åpnes noen litterære dører for meg som ellers ville være lukket. Men det skurrer jo allikevel litt da. Dette med å være utplukket av lytterne selv. Det gjør jo det.

Uansett, gøy er det – for det er som sagt diskusjonene i forkant av kåringen som er mest interessant. Og dem gleder jeg meg til, også i år.

Reklamer

8 kommentarer

Filed under Diverse

8 responses to “Jeg leser meg opp

  1. Ja, men du må jo fortelje til oss nysgjerrige kva for ei bok du har returnert, då veit du! 😉 Fint å ha deg tilbake, forresten!

  2. leselama

    Det kan jeg gjerne. Det var Izzet Celasins «Svart himmel, svart hav». Jeg er ikke så glad i politiske romaner, og etter litt blaing fram og tilbake i denne fant jeg ut at jeg og boka ikke gikk helt overens. Men – det er andre som anbefaler den – så om noen liker politiske romaner bedre enn meg, her er en bokanbefaling på nettopp denne:

    http://bokanbefalinger.blogspot.com/2007/10/svart-himmel-svart-hav-av-izzet-celasin.html

    Og – takk, Tove! 🙂

  3. Ja, det var nettopp poenget med mitt blogginnlegg om prisen – hvorfor er det en fagjury og ikke lytterene? Synes det er litt underlig.

  4. leselama

    Helt enig! Og når vi nå snakker om underlige ting:
    – hvorfor er Tiller nominert på ny? Han har jo vunnet tidligere og har fått sin pris. Det må da være haugevis av andre å løfte fram av dem som ikke har fått denne prisen tidligere?

  5. Benedicte

    Sånn radio som er på bildet har vi på kjøkkenet, lik farge og greier. :]

  6. leselama

    Sånn radio har jeg også, Benedicte! 😉 Men jeg drasser den med meg fra rom til rom, og ellers der jeg måtte befinne meg. Jeg er litt avhengig av å høre på radio – og denne er uhyre praktisk, har flott lyd og så er fargen knall for oss som elsker rødt.

  7. sidsel

    Det var en bok som ble stemt inn av lytterene før. Et år ble det dermed stemt inn ei bok som en fyr hadde gitt ut selv. (Det var jo mulig å «kuppe» denne avstemminga. P2-lyttere er vel ikke akkurat den største lyttergruppa:)For å kjøpe boka måtte en bl.a. sende bestilling til ham. Den var ærlig talt ikke særlig god….og med mange slurvfeil, med tegnsetting o.l Jeg tipper det var slutten på lytterenes valg av nominerte bøker.
    Sidsel

  8. leselama

    Ja, det er sant, Sidsel – jeg husker det der. Krampe-kreativ kan man kanskje kalle slike stunt?! 😉

    Nå vant han vel heller ikke, eller har hatt en lysende karriære som resultat av dette, så slike episoder burde kanskje ikke satt en bråstopp for lytternes innvirkning for all ettertid?
    Men det er klart, du har et godt poeng og det er sikkert anledningen som forårsaket fagjuryens totalkontroll på nominasjon av bøker.

    Takk for informativ og morsom kommentar! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s