Kråka slipper ikke taket

Kafka betyr kråke på tsjekkiskJeg klarer ikke helt å slippe Kafka på stranden ennå, virker det som. Eller så er det kråka som ikke slipper taket i meg. Snedig skapning den kråka.

Det er uansett som om Murakami-universet surrer og går i meg fremdeles. Derfor har jeg også vanskeligheter med å velge en ny bok.

Jeg velger en… leser et par sider… legger den bort… velger en ny… leser litt… klapper den sammen… ingen ting fenger. Det er som om det ikke finnes noe i min nærhet som gir like stor lyst til å lese som den jeg akkurat avsluttet. Jeg får bare gi det tid.

Imens kan jeg jo dele med dere et lite utdrag fra Kafka på stranden. Et utdrag som på sett og vis setter stemninga for resten av historien:

«Ifølge Aristofanes i Platons Symposion fantes det for veldig lenge siden, i mytologisk tid, tre kjønn,» sier Oshima. «Kjenner du den fortellingen?»

«Nei,» svarer jeg.

«I riktig gamle dager fantes det ikke bare menn og kvinner, men et tredje samkjønn. Alle var satt sammen av det som i dag er to personer: mann-mann, kvinne-kvinne og mann-kvinne. Og lenge levde de ubekymret og tilfreds med tingenes tilstand. Men så kom gudene og kløyvde dem i to, to nøyaktig like deler. Siden har det bare vært menn og kvinner i verden, og de har tilbrakt livet med å virre hit og dit i en evinnelig søken etter sin andre halvdel.»

[…]

«I alle fall. Det jeg ville si, var at det er nokså tøft for mennesket å leve livet alene.»
 

Haruki Murakami: Kafka på stranden, Pax Forlag A/S, 2007 – side 48.

Dette er min favorittfortelling fra den greske mytologien, og det var svært stas å møte den igjen som utgangspunkt for en nydelig roman. Dessuten; Murakamis konklusjon var jo heller ikke av veien.

Det er veldig fint når fortellinger gir dybde til hverandre på denne måten – og noe mer oppstår.

Reklamer

5 kommentarer

Filed under Intertekstualitet, Snasne sitater

5 responses to “Kråka slipper ikke taket

  1. Et hull, altså. Jeg ga av en eller annen grunn akkurat denne boka til min sønn til jul. Får sikkert lov til å låne den. hvis jeg spør pent.

  2. leselama

    Det tror jeg sikkert. Sønner bruker å være greie med mammaene sine, vet du. 😉

  3. Ja for jeg er jammen ikke sikker på om han vil lese den sjæl!

  4. Åh, jeg blir så lykkelig når andre deler min glede over Murakami! Man blir aldri ferdig med bøkene hans, de romsterer rundt i hodene våre lenge etter at de er lest. Det er vel derfor de er så bra…

  5. leselama

    Ha is i magen, Eli! 😉 En eller annen dag fatter han ikke at han ikke leste den tidligere.

    Ja, ikke sant, Jorid! 🙂 Murakami har en helt egen stemme og påvirkningskraft – men han tar plass. Slik gode bøker gjerne gjør. De suger seg fast og blir der.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s