De viktige øyeblikkene

Med blikk på øyeblikkene Slik åpner en av novellene i Judith Hermanns novellesamling Sommerhus, senere:

«Dagen da det likevel endelig skjer noe, er fredagen før påske.»

 Og akkurat denne åpningen – med de små ordene «likevel» og «endelig» som elegant viser til en større sammenheng utenfor teksten – forteller veldig mye om hvordan Judith Hermann i det store og hele skriver. Godt, antydende og lakonisk. Denne kombinasjonen gjør Judith Hermann spesiell. Det at hun makter å skive kort, klart og direkte – samtidig som hun bevarer undringen. For hun bevarer faktisk antydningens og undringens kunst midt oppe i alt det direkte klare, knappe og konsise.

Til å begynne med ble jeg sant og si litt frustrert hvor enkelt og naivt det hele tilsynelatende var. Hvor lite novellene fortalte, hvor lite jeg som leser fikk vite, hvor mye som ikke ble fortalt… Det var som om jeg ville skrike: «Jammen, alt det andre da? Hva med det? Fortell!»

Etter hvert slo jeg meg merkelig til ro med at det var akkurat dette som gjorde novellene til noe annet enn en samling mer eller mindre intetsigende småhistorier på løpende bånd. Dette at hun maktet å irritere meg såpass at jeg engasjerte meg. Kanskje ikke «irritere» er ordet… kanskje det er «engasjere»… – eller kanskje det riktigste er begge deler. For jeg ble nok litt irritert også, i alle fall i begynnelsen av lesingen. Og da jeg endelig støtte på åpningslinjen i novella «Hunter-Tompson-Musikk», så var det som om det sto det klart for meg: disse novellene tar for seg fragmenter av historier. Et punkt. Et blaff av et øyeblikk. Et betydningspunkt. Klipp, klipp: SE!

Fragmenter av en helhetSlik jeg ser det, er det nemlig vendepunktene i større historier som her tilsynelatende er klippet ut og vist fram. Fragmentert, nesten som når man leser Arkhilokhos Fragmenter. Den greske lyrikeren fra rundt 600-tallet f.Kr. som det visst ikke finnes et eneste komplett dikt etter, men som lesere allikevel fortsetter å fascineres over. Selv om man altså bare har tilgang til brokker og biter av det han skrev.

Det er den samme følelsen jeg sitter igjen med etter å ha lest Judith Hermann. Jeg har ikke fått vite alt. Det er så mye mer som har skjedd – før og etter disse ofte svært viktige og lavmælte vendepunktene. Man aner en forhistorie, man aner fortsettelsen. Og allikevel er fokus i noen korte sider, på tilsynelatende intetsigende hendelser klippet ut av en ant helhet. 

Og det er jo akkurat slik det nettopp er, tenker jeg videre. Det er ofte tilsynelatende intetsigende hendelser som kan være menneskers vendepunkt. Disse øyeblikkene der man kommer til en erkjennelse om at livet herfra tar en annen retning. Og den erkjennelsen kommer gjerne ikke til en som en skjellsettende opplevelse. Snarere er det i etterkant at man kan si at det var nok akkurat da det skjedde. Det var da jeg forsto… Det var da det viktigste inntraff.

Og det er altså denne følelsen jeg får av å lese Judith Hermann. Disse blaffene av noe viktig, som går forbi før man riktig får taket på dem – for så i ettertid å betrakte akkurat det som noe vesentlig.

Advertisements

10 kommentarer

Filed under Intertekstualitet, Lesegodis, Poesiti'

10 responses to “De viktige øyeblikkene

  1. Du har beskrevet en skriveteknikk som jeg ønsker at jeg kunne beherske selv. Den flotte omtalen gjorde meg oppmerksom på boka. Takker.

    Mvh
    Dare

  2. Denne boken virker interessant, men også vanskelig å lese. Først trodde jeg det var snakk om en slags iceberg-teknikk, altså at en kort og tilsynelatende enkel historie har masse under overflaten (90% av et isfjell er under vann, og kan derfor ikke sees). Men det virker mer som en slags ruin-teknikk (OK, jeg skal jobbe med metaforene mine), der leseren selv må gjette seg til hvordan det egentlig var før uten mer enn noen hint og en del erfaring. Som sagt høres det vrient ut.

    Uansett, hjalp disse åpenbaringene deg til å faktisk forstå novellene bedre, eller var det mer en observasjon om hvorfor de er skrevet som de er? Og anbefaler du novellesamlingen til andre uavhengig av deres litterære bakrgrunn?

  3. Leselama, hvor er du? Vi savner deg!

  4. Alter Ego

    Helt off the topic: er illustrasjonen du har brukt fra boka ‘Der Schwarm’? Leser du den i saa fall paa norsk eller tysk?

  5. Håper du er tilbake snart, Leselama!

  6. leselama

    Dare: Takk selv, for hyggelig tilbakemelding! 🙂

    Besserwisser: Disse novellene «glipper litt» for meg i den forstand at jeg ikke helt ut forstår dem. Og det er sikkert ikke meningen heller. Det virker som om de heller skal sanses enn analyseres.
    De viser som sagt fram «noe» i livet det kan være vanskelig å gripe, se og holde fokus på. Og i så måte er novellene særdeles vellykkede. Vrient er nok et passende adjektiv, ja. 😉
    Disse novellene kan så definitivt leses av alle. De er i utgangspunktet enkle og rett på, men har, slik jeg ser det, flere muligheter til forståelse. Jeg tror de «snakker» ulikt til ulike lesere. Min lesning var altså at jeg oppdaget disse vendepunktene – noe jeg satt stor pris på.

    Alter Ego: Nei, illustrasjonen er ikke hentet fra «Der Schwarm». Jeg har ikke lest den heller… Er det noe du anbefaler meg å gjøre tro?

    Elin og Miriam: Hyggelige damer! 🙂 Jeg har liksom «falt ut litt» i det siste… kan hende det er et anfall av vårslapphet og giddaløshet?!

  7. Alter Ego

    Illustrasjonen du bruker er forsidemotiv (paa sort bakgrunn) paa min tyskspraaklige utgave av Der Schwarm, fikk den i gave for et par aar siden. Den er bra og omhandler serioese temaer paa en ok maate MEN jeg syns den blir for lang og at det er noe litt pretensioest over den. Saa anbefale vil jeg ikke, men ei heller fraraade deg.

    Den finnes foroevrig paa norsk siden i fjor hoest tror jeg, kanskje det har mer for seg?

  8. leselama

    Takk for meget interessant og informativ tilbakemelding, Alter Ego! 🙂

    Jeg kjenner at det trigger nysgjerrigheten min veldig å bli frarådet en bok. En tysk økotriller i norsk oversettelse er kanskje noe for mitt prosjekt: «Bli kjent med tysk samtidslitteratur!? 😉 I alle fall er det tematisk mildt sagt litt utenfor det jeg vanligvis ville valgt selv. (Hvilket ofte er sunt. Dette med å bli dyttet ut over sin egen komfortsone osv.) Men siden jeg tilfeldigvis her i dette innlegget har valgt samme illustrasjon som den tyske utgaven (den norske har en fiskestim på omslaget) er det kanskje et «tegn» på at jeg bør kikke på den… Om man tror på slike sammentreff da. 😉

  9. Alter Ego

    Hehe… Er spent paa aa foelge med om du liker den eller ikke da. Hvis du har interesse for tysk samtidslitteratur er den nok noe av det mer interessante som er ute naa. Selv plukka jeg ogsaa opp pavens bok om Jesus paa en flyplass i Sveits sist sommer (!!), men har bare kommet meg gjennom foerste kapittelet foreloepig. Den er krevende, men faktisk overraskende god/velskrevet.

    En annen bok som er veldig pop i Tyskland for tida er Jonathan Littell:Die Wohlgesinnten. Jeg vet ikke om han opprinnelig har skrevet den paa tysk eller engelsk; paa Amazon ligger han bare med en fransk (!!) tittel. Men uansett: boka skaper debatt saa det rekker i Tyskland. (Se f.eks. Der Spiegel fra10.03.08).

    Enjoy enjoy, gleder meg til aa foelge med her fremover:)

  10. Igjen – takk for fyldig og ikke minst interessant kommentar! 🙂

    Ang. Jonatahan Littell: En amerikaner som skriver roman om en tysker på fransk?! Ikke rart den skaper oppsikt i Tyskland. 😉

    Vi får se da om den får like stor oppmerksomhet her i landet. Jeg ser den skal oversettes til norsk i løpet av året. Dagbladet kalte den forøvrig en «fransk voldssensasjon»: http://www.dagbladet.no/kultur/2006/11/06/482023.html

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s