Strikkedill(e)-dall

Med garn i hjertet...Fredagsstrikkeklubben av Kate Jacobs er en lett og stort sett underholdende bok. En hyggelig og ukomplisert feel-good bok om livets opp- og nedturer.

Den handler, akkurat som tittelen sier, om en strikkeklubb som har treff hver fredag. En gjeng kvinner av ulik alder og bakgrunn finner et fellesskap i garnbutikken til prektige Georgia Walker. Alenemammaen og karriærekvinnen som i beste amerikanske ånd har jobbet seg opp fra to tomme hender til å lykkes med det meste her i livet. På tross av rikelig motgang, svik og ymse andre «set backs» gjennom livet, har ting – som et resultat av hard arbeid og innbitt utholdenhet – bare gått oppover for Georgia. Mantraet «det som ikke dreper deg, gjør deg sterk» slynger seg som en rød ulltråd gjennom boka.

Så langt er egentlig historien ganske så platt og klisjeaktig. Det oppstår ingen motstand, ingen spenning, ingen friksjon – det hele glir glatt av sted som mykt og føyelig alpakkagarn over raske pinner. Og dessverre blir det liksom ikke til noe mer heller. Det er litt for løse masker her, pinnene har vært for tykke – garnet for tynt. Selv når mørke skyer tårner seg opp over strikkebutikken til Georgia og katastrofen truer, er det hele en smule for forutsigbart og grunt etter min smak.

Og det er synd, for denne boka hadde så absolutt hatt potensiale. Den har en varm og god tone, et ganske så fargerikt og bredt persongalleri og ikke minst – den formidler en genuin kjærlighet til strikking som jeg mistenker at selv den mest innbitte håndarbeidshater i alle fall nesten kan bli inspirert av. For oss som til alt overmål frivillig(!) strikker, var vel akkurat dette bokas store styrke: gjenkjennelsen som ligger i formidlingen av gleden ved selv å kunne skape noe vakkert av garn og pinner. Man fikk lyst til å strikke. Virkelig lyst.

Fredagsstrikkeklubben - Kate JacobsOg det var jo nettopp i garnbutikken – på jakt etter nye nøster og mønstre – jeg ble gjort oppmerksom på denne boka. Den lå midt mellom nøster av mykt angoragarn og bløtt babygarn og mer eller mindre tagg om å bli lest. Og jeg lar meg som vanlig villig lede. Bøker har nemlig en tendens til å dukke opp på de underligste steder og i de rareste settinger har jeg merket meg. Så en «garnbutikkroman» man har kommet over i nettopp en garnbutikk, var det i utgangspunktet ingen grunn til å skygge unna.

Eller – burde jeg skjønt «tegninga» tro?

Den fiktive garnbutikken til Georgia – Walker & Daughter – har uansett sin egen web-side, og den kan du besøke her. Dessuten har jeg hørt rykter om at boka skal bli film om ikke lenge – og da med Julia Roberts i hovedrollen. Av en eller annen grunn forventer jeg at filmen i dette tilfellet blir bedre enn boka.

Reklamer

6 kommentarer

Filed under Lesegodis

6 responses to “Strikkedill(e)-dall

  1. 🙂 Jeg kan altså bekrefte at strikkelysten definitivt ble vekket til live med denne boka. Veldig bra! og helt enig med deg, boka er ikke den store leseopplevelsen.

  2. Vil du si at denne kan minne litt om E. Nobles The book club? Eller er det bare jeg som assosierer dem sammen?

  3. leselama

    Elizabeth Nobles «Lesesirkelen» har jeg liggende i bokhylla og gjort sånn omtrent fem ulike forsøk over tid på å lese den… men den fenger meg bare ikke – til tross for den besnærende tittelen. Det er for mye prat, for mange mennesker, for mye dill og dall til at jeg riktig kommer meg inn i den. Det er litt for glatt liksom.

    På forsida av det engelske coveret av «Fredagsstrikkeklubben» står det: «It’s fun to stitch and bitch.» – og det er det sikkert. Det er bare ikke like gøy å lese om det, kanskje. Mulig det er det samme med «Lesesirkelen». Det er morsommere å være medlem av en, enn å høre på sladder om den…

    Selv om jeg altså ikke har lest ut Nobles roman, så har jeg etter de sidene jeg faktisk har lest, inntrykk av at dette også er en underholdningsroman av det mer pratsomme og ukompliserte slaget. Kanskje det er der jeg detter av lasset? Det blir litt sånn som såpeserier på tv: mye greier om ikke no’. 😉

    Jeg tror definitivt at det ikke bare er du som assosierer dem sammen.

  4. Kjøpte denne da jeg var i London i jula. Gleder meg til å lese den, jeg liker jo til og med å strikke. 🙂

  5. Marianne

    Hei!
    Må fortelle deg at strikkingen av Per Spookgenseren faktisk går ganske greit. Har gjort en stor bommert, men rodde det i land. Har bare rekket opp to runder : )Ellers angrer jeg kanskje litt på fargevalget, burde gjort den klassisk. Vel vel.
    Zalo-kuren er forresten gitt opp, det beste er vel å ikke speile seg og heller være glad man er sunn og frisk!
    God helg til deg fra Marianne

  6. leselama

    Elin: Da håper jeg den innfrir forventningene dine. 🙂 I alle fall vil jeg tro det kommer til å klø i fingrene dine etter et strikketøy. He, he.

    Marianne: Hyggelig å høre at du er i godt driv med eplegrønt og rødt! 🙂 Til unger er det jo fint med friske farger?!
    Jeg husker jeg stadig gjorde store bommerter på den genseren. Det gikk med noen ukvemsord og ble en hel del opprekkinger før jeg kom i havn med den. Jeg angrer på at jeg ikke strikket min litt større slik at jeg kunne hatt den i dag også. Det er jo en veldig klassisk genser, som jeg faktisk gjerne skulle hatt i skapet den dag i dag. *sukk*

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s