Vår-virr-varr

Kristin Valla - MuskatJeg er litt ambivalent mht hva jeg egentlig synes om Kristin Vallas Muskat. Og disse motstridende følelsene overfor en og samme fortelling får meg til å vingle.

En ganske kjent vårfølelse fra den gang jeg som ivrig 12-åring sjanglet ut på veien med en skinnende ny, blå og alt for stor sykkel. (Til å vokse i, må vite!) Det føles litt sånn virrete. Og den litt hjelpesløse følelsen av å bli dratt brått fra side til side av krefter man ikke helt har kontroll over.

Kan hende er det nettopp våren som gjør meg mottakelig for svulmende kjærlighetshistorier. For fuglene synger og knoppene skyter. I’m in the mood. Og det er akkurat det som får meg til å tvile litt på meg selv, for denne boka er… ja, for å være helt ærlig så er den litt vel svulstig. Litt sånn som når Ari Behn uttaler seg om noe. Det blir fort litt mye.

Men samtidig er den sjarmerende, romantisk, magisk og relativt godt skrudd sammen. Jeg finner symbolikk og intertekstualitet der, jeg finner kontraster, klangbunn og intelligent sjarme. Den er bittersøt og holder en fortellerteknisk avstand som gjør at jeg får følelsen av at dette er en slags fabel eller en evig historie. Et slags magisk eventyr. Samtidig altså, som det hele er litt vel naivt – dessverre.

Nå er ikke dette bare en kjærlighetshistorie, men også en fortelling om det å utvikle seg som menneske. Om å vokse seg inn i den man skal bli. Kjærligheten lutrer, uansett hvilken ham den ikler seg. Og i unge, umodne Klara Jørgensens tilfelle har hun to valg: en sort mann fra fjellene og en hvit mann fra sjøen. Spørsmålet er hvem hun velger og hvorfor – og ikke minst, hvordan hun lever med valget.

Afrodisiakum og potensiell gift...Tittelen Muskat opplever jeg som vesentlig i denne romanen. Dette krydderet – ofte sett på som et afrodisiakum – og som her må forstås som selve bildet på kjærligheten. I den ene mannens hage vokser det til alt overmål et muskattre… Kan det bli klarere, Klara? 

Når det er sagt, er jo muskat også en potensiell gift og et rusmiddel, så kan hende er det akkurat det som avgjør saken.

Jeg kjenner at det er flere lag i denne boken enn hva som blir bragt til skue sånn i første omgang – og det er jo gjerne et kvalitetsstempel. Det er mye å ta tak i for den som vil analysere teksten og avdekke virkemidlene – og slikt begeistrer meg gjerne. Når det er sagt, så koker det hele egentlig ned til dette personlige og mer udefinerbare: Likte jeg boka?

Tja. Både og.

 

Reklamer

8 kommentarer

Filed under Lesegodis

8 responses to “Vår-virr-varr

  1. Jeg leste den for mange år siden, og så vidt jeg husker hadde jeg litt av samme reaksjon som deg: en litt deilig svulstig historie (iblant ER det godt) som gynget litt på grunn av det naive eller litt for enkle. Jeg minnes at jeg satt igjen med en følelse av at forfatteren kanskje var litt for ung til å skrive om slike ting med nok vekt.

    Og om jeg ikke roter sammen to romaner nå, så forelsket jeg meg i en setning fra den boka. Noe med at vi bygger våre hjem ikke i boliger, men i andre mennesker. Jeg var nyforelske, hadde akkurat møtt han som skulle bli mannen min, og den setningen traff. Nettopp sånn er det!, tenkte jeg. Og det hadde jeg, og boka, jammen rett i.

  2. «for denne boka er… ja, for å være helt ærlig så er den litt vel svulstig. Litt sånn som når Ari Behn uttaler seg om noe. Det blir fort litt mye.»

    – Godt sagt, Leselama!
    Den lo eg godt av. Har ikkje lese boka sjølv, men meiner å hugse det var ein debutroman som fekk ein del merksemd for nokre år sidan, fordi ho blei hovudbok i bokklubben?

  3. Jeg likte tittelen på boka aller best, det er mange år siden jeg leste den, men jeg husker at jeg tenkte at skrivemåten minnet litt for mye om stilene jeg drev på og retta, og at det var synd, fordi det tross alt var ei bok som hadde potensiale.

    Kanskje jeg skal nylese den, nå som jeg har hatt pause fra retting ei stund.

  4. leselama

    CassandraM: Du har da en fabelaktig god husk! 🙂 Sitatet du husker går som følger:
    «Husk det, frøken Klara, at vi mennesker ikke bygger våre hjem i hus eller gårder, ikke i noen geografi eller på noe bestemt sted. Vi tar bolig i mennesker og knytter vår eksistens opp mot disse.»
    Og det er jo nettopp slike sitater som får boka til å vokse. Et annet er: «De menneskene man elsker, er ikke nødvendigvis de man er best egnet til å leve sammen med.»
    Jeg streket under begge. 😉

    Aina: Du husker også helt rett. 🙂 Dessuten var det en fornøyelse å by på en latter. Jeg håper Ari Behn er like generøs – det er vel han som fikk unngjelde akkurat nå, stakkar. 😉

    Pindia: Enig i at det er noe ved den, tross det litt naive. Men kanskje det er best å lese den når man er forelska, sånn som Cassandra M. skriver. DA tror jeg den treffer så det suser nemlig! 😉

  5. Det er rart, jeg har tenkt på den boka selv i det siste tida. Synes den er nydelig og egentlig litt spennende å lese den jo eldre man blir. Den er fin fordi den sier at man skal ikke være opptatt av «den eneste rette», men at det finnes mange rette, det spørs hva slags forventninger man stiller til kjærligheten. Og det er på måte veldig realistisk..

  6. leselama

    Ja, den boka har liksom en fot godt plantet på jorda – og hodet i himmelen… på én gang. Det er forvirrende. Akkurat som kjærligheten er det. 😉

  7. Så rart! Nå har du akkurat lest to bøker som jeg har lest for ganske lenge siden. Den ene likte jeg veldig godt: Camilla Gibbs «Ord uten lyd». (Har to bøker til av henne stående «på vent» i bokhylla).
    «Muskat», derimot… Husker ikke helt hva det var som gjorde at den ikke grep meg, kanskje var den for svulstig, litt for selvhøytidelig. Følte at den boka ikke helt levde opp til sine egne ambisjoner.

  8. leselama

    Høres ut som om vi var langt på vei enige her, Jorid. Disse har begge lenge stått i bokylla mi, sikkert kjøpt inn fordi de en gang i verden var «snakkiser» – og kanskje også derfor ikke lest med en gang. Når det er mye oppstyr rundt en bok blir man jo gjerne enten veldig skuffet eller veldig påvirket av alt som blir sagt om den. Det er ikke så dumt å ha noen slike «på vent» i bokhylla.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s