En bok som sørgelig nok gikk meg hus forbi

Om å danse med russereEtter nok en smaksprøve av tysk litteratur – denne gangen Russerdisko av Wladimir Kaminer – er jeg bare sånn passelig fornøyd. Og jeg mistenker at jeg selv i stor grad er skyld i at det ikke gikk helt hjem denne gangen.

Ja, ikke fordi jeg ikke var en velvillig og positivt innstilt leser, for det mener jeg virkelig at jeg prøvde å være – men snarere på grunn av det faktum at jeg kan for lite om Tyskland til å få fullt utbytte av disse småhistoriene. Jeg tror nemlig det hjelper veldig å være tysk, eller i det minste ha solid kunnskap om Tyskland for å helt komme på innsiden av disse småstubbene.

Boka er nemlig en samling av snodige historier fra Berlin der det for denne leseren bare av og til glimter til med glimrende humor og burlesk vittighet. Sånn i mellomrommene mellom de lysende historiene, er det rimelig trått og grått for meg. For meg altså – for egentlig tror jeg hele boka er spekket av en særegen form for humor, men at jeg som norsk leser nok ikke får tak i alt sammen. Det føles i alle fall sånn.

Dermed framstår mange av småsnuttene og historiene i denne samlinga som direkte poengløse. Og jeg fikk assosiasjoner til vår egen Erlend Loe. For jeg har følelsen av at Erlend Loes Doppler kanskje hadde lidd samme skjebne i oversatt utgave. Den synes jeg hadde så mange lag og interne poeng at det nok hadde vært vanskelig å overbevise utenlandske lesere om at den virkelig er hylende morsom. Det blir for internt.Russerdisko - Wladimir Kaminer

Og det er nettopp det jeg har følelsen av at Russerdisko også er. Det er for mange referanser der jeg som norsk leser ikke klarer å gripe, som går meg hus forbi. Og det føles litt synd, for når dette funker for meg, så funker det som bare f. Og de få, lystige gangene er det godt å være Kaminer-leser.

Innholdemessig kretser historiene stort sett om temaet: hvordan mestre hverdagen. Eller hvordan man ikke mestrer den. Akkurat slik som i Doppler. Og for å kunne forstå hva som da er «feil» og «rett» må man jo nødvendigvis kjenne kodene. Og der er altså der jeg kjenner jeg ofte kommer til kort i Russerdisko. Dermed sitter jeg igjen med en underlig følelse av at dette var en god bok som sørgelig nok gikk meg hus forbi.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Lesegodis

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s