Jeg har fått et schlager-slag

Jenter, jenter, jenter!I de siste dager har jeg ustanselig, og meget ufrivillig må jeg si, nynnet på To all the girls I’ve loved before.

Jepp! Den der med smørsangeren Julio Inglesias og cowboyrustikken Willie Nelson, dere vet. Den meget underlige kombinasjonen av latino-villmark.

Det er som om hodet mitt er tvangsfóret med girls, girls, girls.

To all the girls I’ve loved before
Who travelled in and out my door
I’m glad they came along
I dedicate this song
To all the girls I’ve loved before

Eller som på norsk er mer spiselig i Di Derres forpakning:

Jenter som kommer og jenter som går
Jenter som glipper, jenter du aldri får
Jenter som smiler en tidlig vår
Jenter og en litt sliten matador

Men det er altså dessverre ikke den søte, lille sangen som har tatt over hjernen min. Det er den marerittlignende hyllingssangen til Julio og Willie.

To all the girls who shared my life
Who now are someone else’s wives
I’m glad they came along
I dedicate this song
To all the girls I’ve loved before

Urgh!

Men altså: sangen er veldig lik noe av det André Brink bedriver i boka Før jeg glemmer. Denne hyllesten til alle damene hovedpersonen har hatt seg med gjennom livet. En uendelig rekke, når jeg tenker etter. Til og med Casanova ville nikket bifallende til antallet og iveren.

To all the girls who cared for me
Who filled my nights with ecstasy
They live within my heart
I’ll always be a part
Of all the girls I’ve loved before

For det er – om man leser boka slik – utelukkende det det handler om. Å legge ned damer i en endeløs rekke. Og så i etterkant kontemplere over hvordan disse romansene har påvirket livet. Og ikke minst hvordan det «bare har blitt sånn».

The winds of change are always blowing
And every time I try to stay
The winds of change continue blowing
And they just carry me away

For det er en mulig lesning – blant mange – av denne romanen. Jeg kjenner at det ikke er uten grunn jeg har nynnet på denne sangen de siste dagene. Det er en link her.

Men fordi det også finnes utsagn som blant annet dette:

Vendepunkter er noe vi ofte bare får øye på i tilbakeblikk.

                        André Brink: Før jeg glemmer, Aschehoug 2005, side 319.

Så blir ikke denne boka like banal som teksten til denne utrolig, irriterende sangen. Heldigvis.

Jeg håper sangen forsvinner fra hodet nå når boka snart er slutt, for det er beint fram ubehagelig å være angrepet av en ufrivillig «schlager».

Reklamer

2 kommentarer

Filed under Intertekstualitet, Lesegodis, Snasne sitater

2 responses to “Jeg har fått et schlager-slag

  1. Det spørs. Det kan være vrient å bli kvitt noe som har satt seg. Jeg sliter periodevis med Postmann Pat, nå, 10 år etter at den egentlig gikk ut på dato i heimen vår.

  2. leselama

    Ha, ha. «Sliter med» var rette uttrykk!
    Jeg sliter også periodevis ennå med alle jentene. 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s