Monthly Archives: juni 2008

Om å ha tid

Kommer tid, kommer råd.Siden jeg ikke er en fast leser av ukebladet Familien, måtte det et tips til fra en annen for at jeg skulle finne fram til den fyldige artikkelen om bokinspirator Liv Gade som finnes i dette nummeret av bladet (nr. 13 – 2008). Bakgrunnen for artikkelen er at bladet skal starte en fast spalte – Leselysten – der Liv Gade vil anbefale bladets lesere bøker.

Det som slår meg etter å ha lest om Liv Gade (56), er ikke bare hennes entusiasme, men også hva hun får tid til. Ikke bare leser hun rundt 80 bøker i året, hun holder (og forbereder) like mange bokforedrag, jobber 60 prosents stilling i en Norli bokhandel, reiser land og strand rundt med foredragene sine, holder radioanbefalinger for NRK, har familie og hund, trener – og er med i både vinklubb, syklubb og kusineklubb. Tid er tydeligvis ikke noe problem, så lenge det finnes rikelig med entusiasme, glede og overskudd – og noe man virkelig brenner for.

Og selv om man altså skulle tro at denne dama blåser gjennom bøkene og har god trening i å lese, så hevder hun selv at hun ikke leser fort. Når du har kjærlighet til bøkene, er det viktig ikke å lese for fort, sier hun til bladet, og legger til: «Les så sakte du kan, for du ønsker det aldri tar slutt.»

 

6 kommentarer

Filed under Diverse

Arn – tempelridderen

Arn - Tempelridderen

Noen bøker fester seg i minnet – svir seg inn og blir der. Det er bøker som evner å dra leseren inn i handlingen og holde fast på oppmerksomheten. Bøker som stjeler nattesøvn. Bøker som lar tv og dataspill og resten av verden forøvrig seile sin egen sjø en stund.

Slike bøker pusher jeg med stor glede på den neste generasjon av leselamaer – i trygg forvissing om at dette er bøker som øker både leselysten og lesegleden.

Jan Guillous triologi om Arn Magnusson (Veien til Jerusalem, Tempelridderen og Riket ved veiens ende) er så definitivt en av disse minneverdige bøkene. Bøker som pirrer og plager leselysten helt til siste setning dør ut.

Eldstemann har forlengst pløyd sidene og var mer enn klar for filmen. Jeg prøvde å forberede ham på at film gjerne ikke svarer til forventningene når den er laget på grunnlag av en meget god bok, men jeg tror advarslene falt på steingrunn. Og godt var det, for denne filmen var aldeles ikke dårlig.

Faktisk trivdes vi alle med denne. Kjærlighet, dramatikk, spenning og litt av hvert fra historien vi kunne prate om i etterkant. En riktig godbit av en familiefilm for oss med tenåringer i huset og silende sommerregn utenfor.

8 kommentarer

Filed under Filmti'

Bøker og Børst

Lesehest som feirerI Seasons (SAS’s livsstilmagasin som sendes hjem til EuroBonus gull- og sølvmedlemmer i Sverige, Norge og Danmark) nr. 2, 2008 – er det en artikkel om Morten Abel der han anbefaler hjembyen Stavanger som destinasjon til bladets lesere.

Av en eller annen grunn har jeg aldri vært i Stavanger, men jeg kjente at ett av tipsene hans faktisk umiddelbart fikk meg til å ønske meg dit. For i Stavanger har bokbutikkene tydeligvis egen bar!

Morten Abel anbefaler Bøker og Børst i Stavanger.

Bøker og Børst (hvilket navn!) er i følge Abel en:

Bokkafé der du kan feire dagens litteraturinnkjøp med et glass champagne, om du vil.

Eller vin, håper jeg – som ikke er så glad i ting med bobler i. Eller kaffe, selvsagt. Det går fint an å feire dagens litteraturinnkjøp med god kaffe. Det vet jeg av erfaring.

Uansett hva man velger i glasset, så synes jeg idéen med å feire sine litteraturinnkjøp var helt glimrende! Ekte gleder kan gjerne tværes ut med enda mer hygge – spesielt sommerstid. Og kombinasjonen bøker og børst er jo nær sagt uslåelig.

6 kommentarer

Filed under Diverse, Snasne sitater

Lesesirkel, mon tro…

Hvordan lese i sirkelJeg har ofte tenkt at det ville vært fint å være med i en lesesirkel. Et sted der man kan treffes og diskutere hverandres opplevelser av den samme boka.

Men så har det jo ikke blitt noe av da. Slik som det ofte er med så mange gode tanker.

På den ene siden er jeg litt redd for å havne i en situasjon hvor jeg «er nødt til» å lese en hel bråte bøker jeg overhodet ikke bryr meg om, og etterpå må diskutere den med mennesker jeg kan hende ikke har så mye til felles med. At det rett og slett ikke blir så fruktbart og utviklende som jeg kunne ha ønsket, og at det derfor blir mer av en «plikt» og en byrde enn et positivt innslag i hverdagen.

På den andre siden kunne jo nettopp dette med mangfold bidra til at man leser andre bøker enn man selv bruker lete opp, og dermed også føre til at man diskuterte andre ting med andre mennesker enn dem man vanligvis utveksler meninger og tanker med. I beste fall utfordrende og utviklende altså. For det er jo ikke til å komme fra at lesing egentlig er en ganske ensom syssel.

Det ser ut som om Lesesirkelen Leselyset i alle fall fungerer flott, og kan tjene som et strålende eksempel på en givende lesesirkel for medlemmene av den. Jeg er spesielt imponert over bredden i litteraturen de har valgt seg ut. Lista ser du her. Inspirasjon å hente der for de av oss som ikke (ennå?) er medlemmer av et slikt velfungerende lesenettverk. Inntil jeg eventuelt blir medlem av min egen lesesirkel, kan jeg jo kose meg med å lese om deres.

10 kommentarer

Filed under Andre bloggere, Diverse

Den første setningen i en bok

Når boka får bein å gå på...Er den setningen avgjørende for om vi leser videre eller ikke? Og er den avgjørende for hvilken bok vi velger?

Her er to eksempler:

1. «Livet er en fugl.»

2. «Av og til hendte det at jeg låste meg inn på skolen om natten, gikk gjennom den lave, mørklagte bygningen mens jeg skrudde på bryter etter bryter innover og så hvordan lyset sprakk mørket over meg, dirrende, som om en sverm med slumrende insekter hadde blitt vekket og nå irritert flommet ut i rommet.»

Dette er altså den første setningen fra to bøker jeg lenge har hatt lyst til å lese og som har ligget i bokhylla på vent. Begge to gode bøker, det er jeg overbevist om. 

Hvilken skal jeg velge?

13 kommentarer

Filed under Bunkrede bøker, Lesegodis, Lurer på om...

Et svar

En av mange«Er dette en bok med mange gode sitater?» spurte Tehme Melck, i en kommentar til mitt forrige innlegg om Svermen av Frank Schätzing.

Jeg begynte på et svar, men det ble så langt at jeg tror det får bli et eget innlegg av det.

Primært tenkte jeg bare å svare nei, ganske enkelt, fordi dette jo er en ganske typisk thriller som først og fremst tar mål av seg å underholde leseren med overdoser av spenning i rask rekkefølge. Og boka lever godt opp til mine sjangerforventninger, så i så måte er den veldig vellykket. Den er det den gir seg ut for kort og godt.

Så kom jeg på at jeg tross dette nei’et jeg ville svare, har streket under hele tre steder i denne boka – og at det faktisk overrasket meg selv en smule. Ergo er jeg kanskje nødt til å nyansere svaret mitt litt.

Noen bøker vet jeg liksom fra starten av at det kan være gullkorn i – f.eks. bøker av Brink eller Duun – og da har jeg alltid pennen i nærheten. Men med en økothriller i fanget forventet jeg ikke litterære perler i det hele tatt – så forutinntatt var jeg faktisk. Ergo fikk jeg mer enn forventet – og jeg måtte lete opp en penn i et helt annet rom for å få markert det jeg synes var fint.

Vel og bra, men effekten ble jo faktisk at lesingen stoppet opp for leseren, noe jeg mistenker er det verste som kan skje for en typisk representant for thrillersjangeren. Det skal blåse av sted i en uutholdelig spenningsspiral, sidene skal blafre av sted og neglene skal bites ned. Dermed jeg ble sittende å fundere litt over hvorfor forfatteren legger inn slike «bremser» i denne boka der «full fart forover» synes å være regel nummer én.

Og jeg lurte videre på om andre ville ha stoppet opp ved det samme som meg, eller kan hende sannsynligvis heller ved andre ting som jeg ikke hadde lagt vekt på. Og da blir jeg selvsagt nysgjerrig på hva de hadde villet valgt seg ut.

Kan hende noe fra den avsluttende delen – den delen som sikkert har til hensikt å samle trådene i en høyere tanke, om Gud, overherredømme på jorden, religionenes berettigelse, jordens tilstand, menneskenes evne til nytenkning og ikke minst: om håp.

For meg ble nettopp den delen mer av en svulstig og vidløftig framtidsvisjon, som jeg ser tjener til å avslutte denne gigant-thrilleren – men som jeg personlig ikke synes helt fungerer. Allikevel skulle det ikke forundre meg at mange ville ha funnet nettopp sine sitater nettopp her. Sitater av typen «Man kan ikke kjøpslå med Gud» og «Den som ligger nede, blir bytte, og det finnes rikelig å plyndre».

Hvilke sitater vi plukker ut, sier sikkert mye om den enkelte leser. Derfor synes jeg også ofte det er så spennende å se hva andre har valgt seg ut fra helheten.

Altså blir det endelige svaret mitt til Tehme Melck: nei, dette er ikke en bok med mange gode sitater – i alle fall ikke i forhold til hvor lang den er – men noen fant jeg jo, overraskende nok.

Det tredje og siste sitatet jeg streket under var forresten følgende:

Ett menneske er intelligent. Mange mennesker er en sløv horde.

 

1 kommentar

Filed under Diverse, Snasne sitater

Shit happens!

Vis muskler!Det gjør det alle fall i Svermen av Frank Schätzing. Den ene katastrofen avløser den andre i rask rekkefølge, og mange – uhorvelig mange, faktisk – dør. Men hittil har ingen bare gitt opp. Man gjør kanskje ikke det i en thriller?

Av motgang blir man sterk, heter det seg. Eller som Schätzing selv skriver:

                  Dårlige tider er gode tider for de sterke.

I denne boka er det særdeles gunstige tider for sterke menn og kvinner.

1 kommentar

Filed under Midt i boka, Snasne sitater