Trodde du Trondheim var trygg?

Trondheim er i tsunamisonen!For tsunami? Tenk igjen!

Eller enda bedre: les skrekkscenarioet selv. For her går det unna – med både det ene og den andre.

Boka heter Svermen og er skrevet av Frank Schätzing. Den kunne like gjerne hett Dragsuget, for jeg er helt oppslukt av denne nå. Virvlet inn i sjø, skjebner og snodige sammentreff leser jeg med stigende spenning og uro. Det er det reneste van(n)vidd – og det er uhyre medrivende.

Oversetteren av romanen – Kari Bolstad – karakteriserer den som «... en økologisk thriller med handling som svinger seg fra dyphavets bunn til satellittenes omløpsbaner – og ned igjen.» Økothriller er nok riktig, men like gjerne en teknothriller, eller en slags populærvitenskaplig spenningsroman, eller kan hende også noe i nærheten av en krim (her går det med noen liv, nemlig!) og muligens er det til og med en science fiction. Med litt godvilje kan man nok si: alt på én gang. For dette er svært – en monsterbok i alle betydninger av ordet.

Svermen - Frank SchätzingSom et ledd i mitt forsøk på å gjøre meg mer kjent med tysk samtidslitteratur, har altså turen kommet til Svermen. Egentlig en bok jeg ikke ville funnet på å lese sånn helt av meg selv, tror jeg. Den ligger litt på siden av hva jeg vanligvis griper til, både tematisk og sjangermessig. Internasjonale bestselgere har jeg en smule fordommer mot, når jeg skal være ærlig. De er ofte så hypet og hauset opp at man nesten bestandig blir skuffet når man kommer til egen lesing.

Derfor er det med et lite smil jeg siterer fra denne boka – som altså er solgt i millioner av eksemplarer og til minst 18 land:

Den som har smak, er alltid i mindretall.

I fare for å tilhøre flertallet – og altså være blant «de smakløse» – tror jeg faktisk jeg må si at jeg tross alt liker denne. Den er «guttebokspennende» samtidig som tematikken er både aktuell og viktig. Naturen i ulage og menneskehetens potensielle undergang er ubehagelige områder å bevege seg inn på. Spesielt kanskje i en underholdningsroman som denne. For samtidig som jeg blir underholdt, så blir jeg også plaget. For det er ekkelt virkelighetsnært – og jeg kjenner at jeg faktisk tror på historien. Og det er vel det som gjør denne til noe mer enn en ren actionbok.

Enn hvis…

Og til leselamas bror i Trondheim vil jeg si: Godt du bor såpass høyt som du gjør! Fortsett med det! 😉

 

Advertisements

6 kommentarer

Filed under Lesegodis, Midt i boka

6 responses to “Trodde du Trondheim var trygg?

  1. Etter å ha lese den same gode omtalen som du har lese, og som gjorde deg skeptisk, men meg inspirert, gav eg denne boka til min kjære far til jul. Han var dessverre ikkje like imponert. Det første han reagerte på var at boka var altfor tjukk. Men han las henne så klart likevel.

    Etter månaders hardt lesearbeid (eg trur han stort sett les på senga, så ting tek tid), fekk eg rapporten: For noko tøv! Han blei altså ikkje like riven med som deg, sjølv om han er mann, og eg hadde venta det av han. Ja ja. Fars vegar er uransakelege.

  2. leselama

    Nei, der kan man se. Kanskje din far er en av dem som har smak? 😉

    Spøk til side – jeg har allerede forsikret både min sønn og mann om at DENNE kommer de til å like. Kanskje jeg ikke skulle vært så skråsikker? Best som man er rimelig sikker på at en bok kan være en fulltreffer for noen, så tar man skammelig feil. Jeg skal pushe den på dem uansett, så får vi se hva tilbakemeldingene blir. Nå ble jeg rent spent her.

  3. Denne boka har fått en del oppmerksomhet, men jeg kan med sikkerhet si at jeg ikke kommer til å lese den. For mye action og realisme for meg, tror jeg nok. Min kollega Kari Bolstad hadde en hard tørn med denne, vet jeg, men har sikkert kommet godt fra det. Et personlig lite sidespor: Kari satt på pulten foran meg på gymnaset. Hvor stor sannsynlighet var det for at vi skulle ende opp i det samme sære yrket?

    Et apropos til sitatet om smak: Jeg hadde en gang en onkel i reklamebransjen, som blant annet postulerte: Folk flest har dårlig smak. Det er det samme som Schätzig sier, bare formulert på en annen måte. Og dessverre sant (eller heldigvis, alt etter hvilken vinkling man har).

  4. leselama

    Hadde det ikke vært for mitt pågående og selvpålagte prosjekt med utforsking av tysk samtidslitteratur, så tror jeg nok at jeg heller ikke ville ha lest denne.

    Når det er sagt, så kjenner jeg at det også føles litt fint å bevege seg over på annen litterær grunn sånn innimellom. Man har ofte – i alle fall har jeg det – lett for å gripe til det vante, det kjente og det man vet man liker. Dessuten er det en fin innfallsport til å diskutere litteratur med folk om man har lest noen av de samme bøkene. Og denne er det jo utallige mennesker som har lest, har jeg forstått.

    Morsom historie den der om Kari Bolstad! 🙂 Det er en sånn en som om den hadde stått i en roman, så hadde leseren tenkt: «Ja, akkurat – hvor sannsynlig er liksom DET da?!» Og sukket oppgitt. He, he.

  5. Einig med deg. Det er fint å bevege seg til andre sjangrar og forfattarar enn dei vanlege. Det er ein av grunnane til at ein lesesirkel er spennande, sjølv om eg må innrømme vi nok les bøker innanfor eit relativt snevert felt også der.

    Det minner meg forøvrig på at når eg endeleg får kjempa meg gjennom Pamuk-boka vi les no, skal eg finne på noko skikkeleg kreisi. Så får vi sjå, då, om det eigentleg blir så kreisi når det kjem til stykket…

  6. leselama

    He, he. «Kreisi» er jo uansett en deilig følelse, uansett om den er reell eller ikke. 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s