Den første setningen i en bok

Når boka får bein å gå på...Er den setningen avgjørende for om vi leser videre eller ikke? Og er den avgjørende for hvilken bok vi velger?

Her er to eksempler:

1. «Livet er en fugl.»

2. «Av og til hendte det at jeg låste meg inn på skolen om natten, gikk gjennom den lave, mørklagte bygningen mens jeg skrudde på bryter etter bryter innover og så hvordan lyset sprakk mørket over meg, dirrende, som om en sverm med slumrende insekter hadde blitt vekket og nå irritert flommet ut i rommet.»

Dette er altså den første setningen fra to bøker jeg lenge har hatt lyst til å lese og som har ligget i bokhylla på vent. Begge to gode bøker, det er jeg overbevist om. 

Hvilken skal jeg velge?

Advertisements

13 kommentarer

Filed under Bunkrede bøker, Lesegodis, Lurer på om...

13 responses to “Den første setningen i en bok

  1. jarle

    Litt skeptisk til begge. Nr. 1: Litt lettvint, nesten ein floskel, — kom no over det stadiet tenkjer eg… Nr. 2: For ordrikt, omstendeleg, i alle fall som ein start. Men: her er eit poetisk anslag som kanskje kan bli noko… (Lat oss få fasit, når du ein gong byrjar lesinga…)

  2. Livet er en fugl.

    Den virket lys og lett til lyse lette sommerdager/kvelder/netter. 🙂

  3. Den første pirrer meg mest.

  4. T

    Jeg skal bare skryte av at (tror jeg) jeg vet at den andre er Knausgårds «Ute av verden» … Den kan i hvert fall anbefales.

  5. Kommentaren over er altså fra meg, jeg vet ikke hvorfor det kom bare en T.

  6. leselama

    Det er fullstendig korrekt, Tehme Melck! 🙂

    Ser forresten ut som om damene foretrekker setning nr. 1 og herrene nr. 2 her…

  7. Hyggelig leseblogg.

    Vil bare legge igjen reklame for Gabriel Scott og Gert Nygårdshaug.
    To supre og svært ulike forfattere.
    Du kan lese mer om dem hos meg.

  8. jarle

    Tid for å ro seg i land. . ..
    Først: Eit sitat frå eit nettmøte med Knausgård i Dagbladet:
    >»Vad tycks Ni om at aviserna har utropad Er til den nya Knut Hansen och hva betjuder öppningen ‘Livet är en fågel.’ «Hälsing från Svante, Vytte vid Haparanda.
    >Svar frå Knausgård: «Du må ha misforstått. Jeg har aldri skrevet ‘Livet er en fugl’. Det er jeg som har skrevet ‘Livet er en gamp, sa kjerringa, hun kunne ikke si k.’ ‘Livet er en fugl’ betyr jo ingen verdens ting».
    Karl Ove

    Så der kom det frå the horse’s mouth så å sei… støtte frå forfattaren av bok nr.2. Han synest heller ikkje noko om denne utsegna.

    Men no vil ironien dette: Eg har lese den boka som startar med fuglen. Det er «Beretninger om beskyttelse» av Fosnes-Hansen, og det er (sagt utan blygsel) ei av dei beste bøkene eg har lest.

    Og so ironi II: Ein gong byrja eg på Knausgårds opus 2: «En tid for alt». Den vart for ordrik for meg og eg gav opp (kanskje eg hadde det litt for travelt på den tida)…men eg har tenkt med meg sjølv at eg ein gong skal prøva på «Ute av verden». (og dette ordskiftet gav meg jo eit lite spark)
    Eg føl bloggen vidare… !

  9. leselama

    predikeren: Takk for go’ord og reklame! 🙂 Jeg synes det er stas når folk gjør meg oppmerksom på bøker/forfatterskap de synes fortjener å bli lest.

    jarle: Nei og nei så stilig alt dette var!! 😀 Dette må være tidenes kommentar her på bloggen! Dagen ble med ett riktig trivelig her jeg satt og leste – tusen, tusen takk!

    Og du har selvfølgelig fullstendig rett i at det er «Beretninger om beskyttelse» av Fosnes-Hansen som har «fugleåpningen».

    Det slo meg når jeg satt og «følte meg fram» med disse to bøkene (du vet, hvilken passer nå, hvilken skal jeg lese først, hva føler jeg for…) at de begge var bøker av anerkjente, mannlige samtidsforfattere. Dessuten at begge bøkene har skarer av lesere som virkelig har trykket disse til sitt bryst og utropt dem begge til kvalitetslitteratur. Det slo meg samtidig hvor ulikt åpningssetningene var, både innholdsmessig og formmessig – og hvor ulikt de slo an tonen.

    Jeg tenkte jeg skulle se hva som skjedde på bloggen når jeg la ut akkurat disse setningene – og tilbakemeldingene har da også langt overskredet mine forventninger.

    Jeg tror jeg etter din uforbeholdne anbefaling velger å lese «Beretninger om beskyttelse». Først.
    Takk igjen for en strålende, interessant og ikke minst morsom kommentar!

  10. Slå til på «Livet er en fugl» – den er veldig bra! Enig i de som sier Knausgård er litt vel ordrik, men vel verdt å lese.

  11. Må innrømme at eg ikkje likte nokon av dei to opningssetningane, men at eg likte «Beretninger om beskyttelse» veldig godt då eg las den for nokre år sidan.

    Elles var det ein kongekommentar gjengitt av Jarle: Likte spesielt dette med om Knausgård er den nye «Knut Hansen». Haha.

  12. leselama

    Ja, Jarle hadde virkelig tidenes kommentar, Aina! 😀

    Ellers er jeg enig med deg i at ingen av setningene virkelig trigget meg til å fortsette å lese. Det var nok helst bøkenes tidligere massive omtale som fikk meg til å gripe til dem, uten at jeg hadde sterke preferanser på hvem jeg skulle lese først. Ergo skulle jeg liksom la førstesetningen avgjøre hvem av dem det skulle bli. Hvilket førstesetningen ikke gjorde… Og så ble man i tvil – igjen.

    Det er da man tyr til bloggfolket. 😉

  13. Hmm.. tror jeg ville gått for 2-er’n 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s