Lesesirkel, mon tro…

Hvordan lese i sirkelJeg har ofte tenkt at det ville vært fint å være med i en lesesirkel. Et sted der man kan treffes og diskutere hverandres opplevelser av den samme boka.

Men så har det jo ikke blitt noe av da. Slik som det ofte er med så mange gode tanker.

På den ene siden er jeg litt redd for å havne i en situasjon hvor jeg «er nødt til» å lese en hel bråte bøker jeg overhodet ikke bryr meg om, og etterpå må diskutere den med mennesker jeg kan hende ikke har så mye til felles med. At det rett og slett ikke blir så fruktbart og utviklende som jeg kunne ha ønsket, og at det derfor blir mer av en «plikt» og en byrde enn et positivt innslag i hverdagen.

På den andre siden kunne jo nettopp dette med mangfold bidra til at man leser andre bøker enn man selv bruker lete opp, og dermed også føre til at man diskuterte andre ting med andre mennesker enn dem man vanligvis utveksler meninger og tanker med. I beste fall utfordrende og utviklende altså. For det er jo ikke til å komme fra at lesing egentlig er en ganske ensom syssel.

Det ser ut som om Lesesirkelen Leselyset i alle fall fungerer flott, og kan tjene som et strålende eksempel på en givende lesesirkel for medlemmene av den. Jeg er spesielt imponert over bredden i litteraturen de har valgt seg ut. Lista ser du her. Inspirasjon å hente der for de av oss som ikke (ennå?) er medlemmer av et slikt velfungerende lesenettverk. Inntil jeg eventuelt blir medlem av min egen lesesirkel, kan jeg jo kose meg med å lese om deres.

Advertisements

10 kommentarer

Filed under Andre bloggere, Diverse

10 responses to “Lesesirkel, mon tro…

  1. Jeg har vært med i to lesesirkler, men nå står nå uten og trives med det. Selv om det var utrolig hyggelig å treffe andre leseglade mennesker, traff jeg ikke 100% med de to gruppene og for meg ble det litt for mye pliktlesing, og det tok noe av luven ut av lesingen.

    Nå har jeg istedet en skrivegruppe som tilfredstiller behovet for litterære samtaler. Vi treffes hver tredje uke og starter med å spise lunsj og diskutere bøkene vi har lest siden sist. Noen ganger har vi lest de samme (løst planlagt), andre ganger ikke, men hver gang bidrar det til interessante diskusjoner og økt leseglede.

    Konklusjonen min er at lesesirkler kan være trivelig, men for at det virkelig skal være bra og givende (utover det rent sosiale), må man treffe godt med de andre medlemmene. For mange kan det sikkert være nok å møtes en gang i måneden og snakke litt om boka man har lest, men for ihuga leseløver kan det bli litt utilfredsstillende om ikke matchen er bra nok.

  2. leselama

    Takk for god kommentar, CM! 🙂 Jeg tror du har veldig rett i det du her sier når du deler erfaringene dine med oss. Det er akkurat det som har bremset meg også – det der med at det skal treffe godt med de andre medlemmene for at det skal bli givende nok for alle parter. Jeg har vel ikke helt funnet «min gjeng». Ikke ennå, i alle fall.

  3. Eg er med i ein veldig fin sirkel, og noko av grunnen til at det funkar, trur eg er fordi vi alle har nokolunde lik bakgrunn og interesser.

    Ein les sjølvsagt nokre bøker ein ikkje liker, men slikt er det vanskeleg å forutsjå, og beteiknande er det nok at dei bøkene éin ikkje liker ofte har ein tendens til å heller ikkje bifallast av dei andre.

  4. Hei! Jeg er med i Leselyset. Vi er venner med felles interesser og travle hverdager, og lesesirkelen vår fungerer både som inspirasjon til lesing men også som en anledning til å treffes og bli oppdatert på hverandres liv siden sist. Hadde vi ikke hatt faste kvelder ville vi nok ikke møttes så ofte som vi gjør. For meg ville det blitt utrolig masete å møtes medbringende notater og tolkninger av boka, det hadde blitt for mye «jobb» (er bibliotekar…). Vi har lagt opp til en samtale rundt det vi har lest og noenganger blir den lang og andre ganger er det lite å si om boka. Det sosiale er vel så viktig for oss. Men det er utrolig morsom å bli oppfordret til å lese noen en ikke ville drømt om å plukke fram fra hylla på egen hånd, og det gir ofte overraskende leseopplevelser. Det er også en del bøker som «kommer seg» når en får diskutert dem med andre, det kan åpne opp lesninga og gi et nytt syn på boka. Det er ikke bestandig vi er enige i om boka er «bra» eller «dårlig» men det er rom for forskjellige meninger blandt venner. Jeg er veldig glad i lesesirkelen min!

  5. leselama

    Veldig interessant og givende å høre andres erfaringer med lesesirkler!

    Det virker som om når lesesirkelen fungerer, så er den gull verdt for medlemmene i den. Og det er jo akkurat DET som frister så veldig da…

    Det virker videre som om nøkkelen til suksess er at medlemmene – slik Aina sier – har noenlunde lik bakgrunn og interesse, samt at – slik Sigrid påpeker – at det er en fast struktur og at det hele ligger på et nivå man trives med. Det er oppløftende å høre om dere som har fått det til!

  6. Lesesirkel funket desverre ikke for meg… Derfor sluttet jeg i den jeg var med i.

  7. Jeg trodde at hele poenget med blogger var at man slapp lesesirkler – man leser hverandres bøker om man liker omtalen, men man styrer unna om boken enten blir slaktet eller beskrives som akkurat den typen bøker som ikke helt passer. Den eneste grunnen til at jeg begynte på Hässelby og Buzz Aldrin var dine og Siris anmeldelser. Det beste med disse er jo at de er anakrone, dermed kan anmeldelsen komme når man selv vil.

    Det er selvfølgelig hyggeligere å møtes og sludre over te eller noe (jeg er dessverre både svak og dum i hodet der), men i sånne tilfeller (eller det nærmeste jeg har kommet) går skravla om alt annet likevel, og så ender det opp med at jeg ikke leser bøkene og blir litt skuffet. Jeg tar nok sånt litt for alvorlig.

  8. leselama

    Andreas: Nja… jeg vet ikke helt om bloggen er en erstatning for en lesesirkel eller ikke. Bloggen er jo en måte å komme i kontakt med andre litteraturinteresserte på – og en måte man kan uttrykke sine meninger på. Tenke høyt og fritt, om du vil. Så på den måten kan man jo hevde at den er et fullverdig substitutt.

    På den andre siden: Det spontane i en samtalesituasjon forsvinner nødvendigvis i en blogg. Jeg savner ofte det spontane når jeg leser blogger. I alle fall i litteraturblogger. De er ofte – men ikke alltid, selvsagt – gjennomtenkte og analytiske. Ergo blir en dimensjon jeg synes er spennende og levende eliminert. Impulsive reaksjoner kan ofte skape både debatt og perspektiv, samt uventede vendinger i samtaler.

    Så kan man jo hevde at det er et ubetinget gode , dette med at ting er gjennomarbeidet eller gjennomtenkt. Man slipper i stor grad alle disse flåsete kommentarene. Man slipper alt utenomsnakket. Man slipper halvtenkte tanker. Javisst. Men samtidig er det mulig å argumentere for at noe også blir borte. I alle fall mener jeg det. For halvtenkte tanker er tanker man kan nøste på, være kreative med, spille videre med, leke med… De har ingen fasit, bare et hav av muligheter.

    Men som du ser, så er jeg ikke helt sikker. Jeg ser både ulemper og fordeler med konseptet lesesirkel.

  9. På sett og vis synes jeg at kommentarene tar den mer spontane feedbacken. På den annen side er vel kanskje det heldigst at man kombinerer det beste fra to verdener. Man kan først kommentere flinkt (beklager, jeg leser «Doppler» i sneglefart – blir neppe ferdig) på sin blogg, så kan man sludre i samvær. Dette er selvfølgelig hyggelig og også konstruktivt, særlig om man allerede har lest hva den andre mener på bloggen, så man slipper å oppleve å måtte presse fram meningen sin eller at andre gjør det.

  10. Christin

    Andreas: Ja takk, begge deler!

    Det er fullt mulig å både være deltaker i en boksirkel og samtidig gjøre som du, nyte godt av de flotte lesebloggene som finnes på nett og få masse inspirasjon til nye leseopplevelser.

    Min boksirkel velger å knytte lidenskapen for bøker og mat sammen, alle deltakerne deltar på kjøkkenet og lager matretter fra landet hvor enten bokens forfatter eller handling er tilknyttet. (Det mest ambisiøse prosjektet vårt var vel en fem retters meny etter å ha lest Honningtunger av Helene Uri). 🙂

    Lesesirkelen vår er like mye et sosialt samlingspunkt for tidligere og nåværende kollegaer som et sted å diskutere felles bøker, så det er nok et godt utgangspunkt å ha felles referanseramme på et eller annet plan.

    Jeg nyter godt av Leselama sine innholdsrike boklister, og er ofte inne på bibliotekets nettsider for å reservere bøker jeg har fått tips om.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s