Krass kaffekommentar

 

Folk som ikke drikker kaffe, er svake og dumme i hodet. De har ingen meninger om noen ting, og hvis de har det, er de redd for å formulere dem i ord og si dem høyt.
                               Cecilia Samartin: Señor Peregrino – juritzen forlag, 2008.

Sånne bastante påstander som ikke har rot i virkeligheten overhodet, får meg til å grøsse langt ut i de sommerlakkerte tærne mine, altså. Vel elsker jeg også kaffe, men det får da sannelig være måte på.

Cecilia Samartin - Señor PeregrinoEgentlig er det litt synd at slike passasjer finnes i denne boka, for det trekker sånn ned en ellers ganske sjarmerende bok. Señor Peregrino er sommerlektyre som glir lett og uanstrengt unna, samtidig som spenningskurven akkurat holdes nok ved like til at man ikke legger den vekk av kjedsomhet. Den er litt svulstig til tider, men samtidig holder den seg akkurat innenfor grensene til at det bare blir dumt.

Jeg er nok langtfra så begeistret som bokinspirator Liv Gade er, der hun på forsiden av boka jubler:

«Den nye Isabel Allende ispedd en dose Paulo Coelho. Jeg bare elsker boken!»

Men jeg får kanskje lese den ut først, før jeg gir min endelige dom. Jeg bare håper at den lar noe være igjen til fantasien også, at ikke alt løser seg opp – «magisk og vidunderlig» – til nok en eventyrslutt jeg ikke kan tro på. For slike bøker er noe herk, og gir ikke tanken rom for å dvele ved boka og historien i etterkant.

Og om man nå endelig vil ha folk til å drikke kaffe, så finnes det langt morsommere måter å gjøre det på!

Kaffe til side – det finnes en god del informasjon om boka og tilblivelsen av den på hjemmesiden til juritzen forlag. Blant annet er det en ganske fyldig bakgrunnshistorie, skrevet av forfatteren selv. Slikt er jeg ualminnelig begeistret for, så det er nok ikke siste gang jeg klikker meg inn til juritzen og gjengen.

Advertisements

19 kommentarer

Filed under Lesegodis, Midt i boka, Snasne sitater

19 responses to “Krass kaffekommentar

  1. Eg kjenner meg yttarst skeptisk til Gade-tilrådde bøker.

  2. leselama

    He, he. DET tror jeg på, Aina! 😉

    Her er flere du bør skygge unna i så fall:

    Khaled Hosseini: «Tusen strålende soler»
    Anne B. Ragde: «Berlinerpoplene», «Eremittkrepsene», «Ligge i grønne enger»
    Markus Zusak: «Boktyven»
    Ingrid Bjørnov: «Lakse-enka»
    Peter Boxall: «1001 bøker du må lese før du dør»
    Victoria Hislop: «Øya»
    Cecilie Enger: «Himmelstormeren»
    Roy Jacobsen: «Marions slør»
    Katherine Neville: «De åtte»
    Jo Nesbø: «Snømannen»

    Dette er nemlig – iflg. Familien nr. 13/2008 noen av bøkene Liv Gade anbefalte i 2007.

  3. Jeg har det bildet på kaffekoppen min. Og sånn at du vet; denne posten ga meg vann i munnen.

  4. Påfallande nok er dette allereie bøker eg automatisk ville ha skygga unna 😉

    Er dette også Gade-bøker?

  5. Har du prøvd å komme til ordet i lag med flere kaffekjerringer?
    Takler du det, har du fullstendig bevist din personlige styrke:
    først og fremst kreves det kjapphet
    (å ta annledningen uten å nøle)( som å passe på din tur i rundkjøringen i rushtiden),
    dernest kreves det personlig styrke i å fremføre dine ord med slik tyngde at du får beholde det til du er ferdig…
    eller til du trekker pusten .
    (Du vil ikke komme til orde igjen dersom noen andre tar ordet fra deg øyeblikkelig)…
    (Du er bedre stillet om dette skjer underveis at noen»hiver seg på», og utmanøvrerer ditt verbale forsøk)
    Uansett må du følge kaffekjerringenes uskrevne lov: La ingen knipe deg i å lytte.

  6. may grethe lerum

    Fanta kkurat denne bloggen da jeg prøvde googles bloggsøk på mitt eget navn, og postet under et annet innlegg her.

    Men må bare si: Boka du leser nå er noe av det verste klisjeskvip jeg har vært borti. Faktisk så ille at jeg avsto fra å anmelde den da den kom ut.

    Noen ganger er det bare tull å slakte et verk fordi man rett og slett ikke liker konseptet.

    Denne boken er etter min mening ren underholdning, men språklig og dramaturgisk sett finner man vesentlig høyere kvalitet blant flere norske underholdningsserier. Jeg mener også å huske at den er skjemmet av lettvinn oversettelse og irriterende korrekturfeil.

  7. leselama

    Hyggelig at du fant fram hit, May Grethe! Tross alt. 😉

    Jeg er helt enig med deg, denne boka er ren underholdning. At det er noe av det verste klisjéskvip jeg har vært borti, er kanskje å ta litt vel hardt i – men at det er en ren underholdningsroman er helt korrekt. Den har sine sjarmerende sider – OG den har sine irriterende sider.

    Personlig blir jeg ofte litt utålmodig med typiske underholdningsromaner, nettopp fordi jeg føler at de ofte er sydd over samme lest og ikke tilfører leseren noe nytt, noe overraskende og en «merverdi». Andre lesere vil gjerne ha «formellitteratur» – nettopp fordi det er forutsigbart og trygt. Lesere er forskjellige og ulike bøker treffer ulikt. Sånn er det bare.

    En blogg skal gjerne reflekterer skriveren av den. Jeg prøver være personlig og ærlig, men liker at folk tør hevde en annen mening enn min. Det skaper spenning og diskusjon her inne. Ofte får jeg også korrigert mine egne meninger. Det er slettes ikke dumt. 😉
    Takk for at du ville kommentere!

  8. leselama

    Elisabeth Iskrem: Så morsomt! Kaffe er… mmmmm!! 🙂

  9. leselama

    Aina: He, he. Jepp! 😉

  10. leselama

    Predikeren: 😀

  11. Alter Ego

    «Den nye Isabel Allende ispedd en dose Paulo Coelho. Jeg bare elsker boken!»

    For meg er det kroneargumentet som forteller meg at dette er ei bok jeg definitivt skal sky. Jeg mener, Allende OG Coelho? Minus og minus blir pluss i matteligninger, men ikke i boeker. Minus og minus blir bare fryktelig daarlig.

    (Men snoemannen likte jeg; selv om det ikke var det beste Nesboe har skrevet var den vel verdt aa lese.)

  12. leselama

    Alter Ego: Jeg er i utgangspunktet enig med deg, ja, angående det utsagnet/anbefalingen. Dette er heller ingen bok jeg kjøpte selv. Jeg fikk den i gave – derfor havnet den på leselista mi.

    Det er jo dessuten ofte slik her i verden at originalen er best, og at etterligninger stort sett «bare» er etterligninger. Men det kan jo også være at etterligninger av og til er nok i seg selv – om man finner tonen med boka. Ikke alt trenger å være genialt bestandig heller for at man skal kunne ha en hyggelig lesestund, tenker jeg.

    Selv traff Paulo Coelhos «Alkymisten» meg rett i hjertet for noen år siden. Kan hende det var rett bok til rett tid, for akkurat da synes jeg boka var magisk. Jeg har ikke turt lese den igjen siden, av frykt for at den skal miste magien. Den skal få stå som en gullkantet leseopplevelse i min hukommelse. Jeg har prøvd meg på et par andre bøker av Coelho uten å komme i nærheten av den fortryllelsen jeg opplevde med «Alkymisten» en gang. Snarere tvert imot. Ergo lar jeg Coelho ligge.

    Allende har jeg ikke lest noe av, men jeg vet ungene mine elsker barnebøkene hennes, så at hun har et publikum som trives med henne er det ingen tvil om.

    Og akkurat heri ligger vel problemet til en bokanbefaler også – hvordan vet man hva som treffer andre eller ikke om man ikke kjenner til personen og vet hvor de personlige preferansene ligger?
    Men man kan jo bruke anbefalingene motsatt også – slik Aina over her gjør – å skygge unna de bøkene man vet en bestemt person liker, nettopp fordi man er sikker på at smaken er ulik. 😉

  13. Alter Ego:
    Aner eg eit «alter ego», her?
    Nei, det var useriøst av meg. Eg liker jo trass alt ikkje noko av det Nesbø skriv 🙂

  14. Hmmmm…. kanskje jeg bare mååå lese boka 🙂 Har ikke lest en eneste bok som er kommet ut av pressa til Juritzen. Men en gang kan like gjerne bli den første. Forsiden var tiltalende selv om kaffekommentaren hentet fram latteren. Da likte jeg bedre kaffekommentar nr 2 😀

  15. Jeg er så glad for endelig å ha fått slått fast at jeg er svak og dum i hodet, at jeg ikke har noen meninger om noen ting, og hvis jeg skulle ha det likevel, at jeg er redd for å formulere dem i ord og si dem høyt. Jeg liker nemlig ikke kaffe noe særlig 😉
    Forøvrig er jeg ikke helt sikker på om jeg har lyst til å lese denne. Rent bortsett fra at det er lettere utrivelig å bli omtalt som teit, har jeg litt problemer med Coelho (uten å ha lest noe av han – men går på feelingen fra brodern som hatet Alkemysten) samtidig som jeg ikke kan få skrytt nok av noen av bøkene til Allende. Så jeg får spekulere litt på om jeg skal gi Samartin en sjanse eller ei 🙂

  16. leselama

    Kaffekommentarer er tydligvis beske, gloheite og kan være vanskelige å svelge. 😉

    Spøk til side, jeg har lest noen av Coelho, men bare likt én. Det var selvsagt hatboka til broren din, Ståle: «Alkymisten». Allende har jeg bare lest «Åndenes hus» av, uten at jeg dermed fikk ubeskrivelig lyst til å lese mer av henne (selv om jeg har en eller to uleste i bokhylla faktisk…). I rettferdighetens navn skal det allikevel legges til at både Coelho og Allende er det en stund siden jeg snuste på, så man vet jo aldri… ting kan jo ha endret seg. 😉

    grøftekanten: Høres ut som om du er åpen for å dras inn i «Señor Peregrino». Hvorfor ikke prøve? Det er absolutt en fin-fin feel-good bok til late sommerdager på stranda.

  17. Jeg ble litt fasinert av den entusiastiske Liv Gade og tok fatt på noen av bøkene hun anbefalte. Etter å ha lest «Señor Peregrino» og «Den trettende fortelling» må jeg innrømme at jeg er litt overrasket.
    Men så spørs det da, hvem som er målgruppen til Gade når hun er ute å anbefaler bøker? Kanskje ikke durkdrevne lesere?

    Du fant riktig ord i omtalen din, «litt svulstig til tider…» Er det litt typsisk latinamerikansk litteratur? Men sitatet du nevner har gått rett forbi meg:) kanskje fordi jeg ikke er noen kaffedrikker.

    Og om man skal lese boka eller ei, det kommer jo ganske enkelt an på hva som ellers ligger på lur i hylla 🙂

  18. Jeg likte boka. Den er lettlest og fin sommerlektyre en varm sommerdag når man ikke ønsker for mange tunge formuleringer. Det finnes bøker for alle anledninger. Denne boka passet bra nå i sommer da hjernen gikk på lavgir i sommervarmen. Underholdende 🙂 Nå som sola og varmen er borte kan jeg beskjeftige meg med tyngre litteratur. Alt til sin tid.

  19. leselama

    KariE: Du har nok rett i at Liv Gade mest sannsynlig retter seg inn på «den gjennomsnittlige leser» som sitt segment når hun skal velge ut bøker hun vil løfte fram. Når det er sagt, så kan hun nok ikke være så entusiastisk som hun er uten at hun også selv liker bøkene hun omtaler. Så får den enkelte leser heller selv finne ut om man har samme smak som henne eller ikke. 😉

    grøftekanten: Alt til sin tid. Det er så sant som det er sagt! Jeg har lånt ut «Señor Peregrino» til min mor fordi jeg tror hun kommer til å like historien og ikke minst varmen i den. Den er ukomplisert og underholdende. Om jeg ikke tar skammelig feil, blir det et godt møte mellom leser og bok.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s