På nippet til det meste

Ute av verden av Karl Ove Knausgård er en mangeslungen roman med et utall av avstikkere fra den opprinnelige historien. Det kan midt i lesingen virke litt forstyrrende alle disse digresjonene man skal forholde seg til, men samtidig er de på forunderlig vis med på å gi historien perspektiv og dybde. Jeg er både litt lei dem og samtidig veldig begeistret for dem. Det er slitsomt og givende i ett.

Der Johann Grip i Den korte veien hjem sa mye mellom linjene, virker det som om Karl Ove Knausgård må ha med absolutt alt linjene. Alt som faller han inn og som kan ha relevans, må med. Kan hende det som ikke har relevans også – mest for til tider å ha forfulgt en tanke, virker det som.

Men istedet for at ting blir hengende, slik digresjoner har en lei tendens til – klarer utrolig nok Knausgård å hanke det hele inn igjen, binde historien sammen med disse tankesprangene sine, og på et eller annet vis utvide historien.

Stormen av GiorgioneJeg føler meg forført av ham – for akkurat i det jeg kjenner jeg blir lei og en smule irritert for igjen å ha blitt ledet ut i periferien, så er jeg med ett umerkelig ført tilbake på plass i historien igjen. Mer fornøyd enn noen gang.

Nå er det ikke bare digresjonene som får meg ut av historien. Det gjør også for eksempel henvisningen til Giorgiones maleri Stormen – et maleri som henger i stua hos hovedpersonens besteforeldre:

Kopien av Giorgiones maleri, som jeg selvfølgelig ikke kunne navngi før etter mange år, men som alltid har hengt der: dette arkaiske, pastorale elvelandskapet fanget i øyeblikket før stormen bryter løs. Himmelen tetner. Det er bare å vente, hadde jeg tenkt, forundret over at stormen aldri kom, at ingenting begynte der i bildet, men hele tiden var på nippet, hver eneste gang vi var på besøk.

                     Karl Ove Knausgård – Ute av verden, Tiden 2002 – side 507 – 508.

Bildet visualiserer godt stemningen i boka og underbygger den nærmest elektriske spenningen denne romanen har som bakteppe. Denne «på nippet»-følelsen, denne «stille-før-stormen»-følelsen, den både voldelige og uskyldige følelsen som stadig veksler som stemning. Spenningen mellom det gode og det onde – og den anspente ventingen på det som kan komme. I en verden som er preget av forfall og svunnen storhet. 

Virkemiddelet med maleriet som referanse er selvsagt ikke tilfeldig, det er bare så dyktig gjort at det hele virker tilfeldig. Og det er da leseren koser seg glugg i hjel. I alle fall gjør jeg det. Selv om altså, tematikken i denne romanen er særdeles ubehagelig. Dette er ingen kosebok, men som leser koser man seg allikevel.

Advertisements

11 kommentarer

Filed under Intertekstualitet, Lesegodis, Midt i boka

11 responses to “På nippet til det meste

  1. Jeg orket ikke å lese ferdig denne boka, jeg følte nesten at den invaderte meg med alle sine ord og at jeg ikke klarte å svelge dem unna. (litt merkelig bildebruk dette, men…)

  2. leselama

    Den følelsen kan jeg kjenne igjen, Jorid. Jeg hadde det slik stadig vekk under lesingen – samtidig, i det jeg skulle til å si at nok er nok, så var jeg på plass i boka igjen. Det var en snodig leseopplevelse. Jeg følte jeg foretok en slags motvillig tvangslesing av den – nesten lokket og lurt – eller også, som jeg skriver, forført. For det var en slags tvangslyst over lesingen. Og innimellom var det riktig stas å være leser i denne boka – midt inne i alle ordene.

  3. Heisann!
    Vi skal sende ut omtale-eks av boka mi. Viss du vil ha må du sende mailadressa til meg, så skal eg gi henne vidare til forlaget.

  4. leselama

    Tusen takk for et meget generøst tilbud, Aina! 🙂 Det satt jeg stor pris på!

    MEN (det er jo alltid et men, er det ikke?) nå har det seg slik at boka di, den var en av dem som ikke bare sto på «skal lese»-lista mi, men også på «skal kjøpe»-lista mi. Ergo er den for lengst bestilt.

    Så spørs det bare da, når jeg får lest den – for vi er to stykker her i huset som kappes om å få den først. Som «god mor» har jeg mistanke om at 14-åringen min vinner den kampen, siden hun allerede har planer om å la den inngå i norskpensumet sitt. Kan hende kan jeg sniklese litt innimellom når hun er opptatt med andre fag? 😉

    Men som sagt; varmt takk for tanken, både til deg og Samlaget!

  5. Då må eg takke så mykje for det, kjære leselama (og leselamas fjorten-åring)! Veldig hyggeleg av deg! Så må du for all del ikkje føle noko press i noko retning. Liker du ikkje boka, er det ei ærleg sak.

  6. leselama

    Jeg føler ikke noe press, Aina. Helt sikkert. 🙂 Vi har vært uenige om bøker før vi, og det har fungert helt utmerket – så om det skulle vise seg å være tilfelle her, så «står vi han nok av».

    Det er mange grunner til at nettopp din bok vakte min nysgjerrighet. Selvsagt påvirket bloggingen din meg i stor grad, og jeg vet ærlig talt ikke om jeg hadde blitt oppmerksom på romanen i mediemylderet om du ikke hadde gjort det. Bokhøsten er Lars Saabye Christensen sin, virker det som. 😉

    Enn videre liker jeg historiske romaner generelt, og er stadig også på utkikk etter ungdomsromaner på nynorsk jeg kan presentere for min datter. Å lese masse nynorsk er den beste måten å lære sidemål på for bokmålselever tror jeg. Ergo er gode ungdomsbøker på nynorsk gull verdt for henne akkurat nå.

    Boka di var altså et ganske opplagt valg på mange vis i høst. Jeg har på følelsen av at vi får glede av den begge to – hvis jeg ikke trodde det, hadde jeg nok ikke kjøpt den. Dette var et rent lystkjøp, ikke et pliktkjøp – bare så det er sagt. 😉

  7. Fint å høyre.
    Og du har rett i det med bokhausten. Det er ikkje plass for så mange av oss på dei få kultursidene, og vi som skriv for barn og unge blir nok ikkje vigd særleg merksemd i det heile.
    Men slik er det i denne harde verda 😉

    Elles bifell eg nynorsk-strategien din. Smart!

  8. Ser forresten at du har lese Skugga-Baldur, men kan ikkje hugse å ha lese di meining om boka. Så kva syntest du?

  9. leselama

    Åh, Skugga-Baldur var en liten perle! En slags gourmet-bok. Små munnfuller med mye innhold og nytelse – om man skal bruke matterminologi. Deilig unik!

    I etterkant virker det rart at boka faktisk er så fysisk tynn – innholdsmessig har jeg for meg at den buler. Det er som om den renner over av leseopplevelser når jeg tenker tilbake på den.
    Akkurat sånn jeg liker det.

  10. Då er vi jammen einige! Så flott!

  11. Eg har lese «En tid for alt» for lenge sidan, men ikkje «Ute av verden». Trur eg skal notere denne på leselista mi.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s