I usstand

Får jeg garranti?Jeg tror det er noe gærent med PC-en minn. Egentlig er det vissst ikke PC-en, det er bare tasttaturet. Jeg kjøppte det for en stunnd siden, brukt, av en som hadde annonsse i avisen. En snåling. Lukket opp i silkeslåbrok og greier, som en halllikk i en svart-hvitt-film. Laget te til meg av mynnte som han dyrket i vinduskarrmen. Han sa: «Den PC-en er et rrøverkjøp. Du kommer ikke til å anngre.» Så jeg skrev ut en ssjekk. Og nå angrer jeg på det. I avisen sto det at de solgte alt fordi de skulle ut på en lang utenlandsreise, men mannen med slåbbroken sa det som det var, at han egentlig måtte sselge fordi han skulle dø når som helst, bbare at det går det ikke an å skrive i avisen, iallfall ikke hviss du vil at noen skal komme. «Egentlig,» sa han, «så er jo ddøden en slags reise til et sted, så det er i ggrunnen ikke løgn.» Da han sa det, skalv han litt i sstemmen. optimistisk, som om han et sekkund hadde klart å forestille seg døden som en klassettur til nye steder, og ikke bare et mørkt høl som hollder på å sluke deg. «Får jeg garranti?» spurte jeg, og han lo. Jeg hadde ment alvor, men da han lo, ffølte jeg meg ille til mote, så jeg lot som om det var en vittts.

(«I usstand» – fra Åtte prosent av ingenting – en novellesamling av Etgar Keret, Cappelen Damm, 2008.)

Det er vanskeligere enn man tror å kopiere ukorrekt tekst korrekt. I alle fall når mye av poenget med teksten er å være ukorrekt. Da må det liksom være korrekt ukorrekt. Men jeg håper jeg har klart det. Øvede tastaturfingre vil jo helst skrive i inngrodde spor. Akkurat som hjernene våre gjerne tenker i de samme baner. Om og om igjen. Derfor er det ekstra befriende å lese Etkar Keret og få titte på verden gjennom et annet perspektiv enn mitt eget. Det er godt å bli rusket litt i.

For Kerets verden er absurd, lattervekkende, fantastisk, tragisk, ubegripelig, naiv, satirisk og ikke minst fascinerende. De er av en slik kaliber at man virkelig ønsker å dele dem med noen. Hvilket altså har ført til både begeistret høytlesing i familien og ditto nedskriving i blogg. Dette er fin-fine saker.

Rett skal være rett, ikke alle novellene er like gode. Det er en litt ujamn samling, det er det. Men bare litt. For de novellene som treffer, treffer nemlig så blink at det er verdt en lunken historie eller to sånn innimellom.

Og leseren kan selv velge om man vil blåse gjennom historiene som en lett underholdning, eller tørre å stoppe litt opp og kjenne på tyngden av ordene. For her er det faktisk flere lag mening under alt det tilsynelatende lette og pludrete – og masse å ta tak i for tanker som vil ut og fly. Akkurat slik som god litteratur skal være.

For i disse novellene havner man til slutt på månen, via cockpiten i et fly og bagasjerommet på en bil. Det finnes ingen grenser, bare hverdagens begrensninger. Og selv de oppheves i det man møter snakkende fisker med snodige anbefalinger, en kjæreste som hver natt forandrer seg fra en vakker kvinne til en kort, feit fyr og  ikke minst: et gravid par som faktisk føder en ponni. Av alle ting. Og det kan jo få både lesehester og leselamaer til å tenke både det ene og det andre – ikke sant?

9 kommentarer

Filed under Lesegodis

9 responses to “I usstand

  1. Har du lest ‘The Fahrenheit Twins’ av Faber? Jeg syns det du skriver over om «[forfatterens verden] er absurd, lattervekkende, fantastisk, tragisk, ubegripelig, naiv, satirisk og ikke minst fascinerende. De er av en slik kaliber at man virkelig ønsker å dele dem med noen». Akkurat det samme tenkte jeg da jeg hadde lest Faber 🙂 Jeg saa han fikk daarlig kritikk i Aftenposten (?), men da tror jeg mye maa ha gaatt tapt i oversettelsen. Dessverre. For paa original (engelsk) er det en fest aa lese.

    Skal titte etter Keret neste gang jeg er i Norge! Du fikk meg nysgjerrig.

  2. Denne må nok på leselista mi. Likte godt «Bussjåføren som ville være Gud» frå 2004. Gildt at du bloggar igjen!

  3. Bare bokens omslag er nok til å friste 🙂 Denne må jeg titte etter, tusen takk for enda et tips.

  4. leselama

    Alter Ego: Nei, jeg har ikke lest «The Farenheit Twins»( eller «Ly» som den snodig nok heter på norsk) av Michel Faber. Ennå. Kommentaren din fikk meg nemlig til å reservere boka på biblioteket øyeblikkelig, av rein skjær nysgjerrighet. 😉

    Jeg har kun lest romanen «Rosenrød og liljehvit» av Faber tidligere. Den husker jeg som en mangeslungen og storslagen roman i episk og litt gammeldags stil fra Victoriatidens London om en hores vekst og fall. Og meget ulik disse novellene, forekommer det meg? Men jeg likte Faber godt jeg, så dette skal jammen bli spennende! Takk for strålende tips! 🙂

    Tove: «Busssjåføren som ville være Gud» har jeg også på den evig lange «skal-lese-lista» mi, etter å ha lest «Åtte prosent av ingenting». Grunnen til at jeg faktisk oppdaget Keret som noe jeg kunne like, var at en novelle fra nettopp den samlinga sto i norskboka til sønnen min på videregående. Til felles nytte og hygge for mor og sønn, kan man vel si i det han jobbet seg gjennom pensum, diskuterte høyt og hygget seg stort. Og akkurat dét er det ikke alle tekster i norskboka som makter. 😉

    grøftekanten: Ja, ikke sant?! 😀 Det er et festlig, naivistisk omslag.

  5. KariE

    Der er du tilbake igjen. Veldig bra. Og jeg har fått med meg 3 spennende tips, Busssjåføren som ville være Gud, Åtte prosent av ingenting og Ly. Bøkene er notert. Takk alle sammen.

  6. Jeg haaper du leser den paa engelsk da 🙂

  7. KariE

    Den får bli mitt neste engelske prosjekt da.

  8. Dette pirret nysgjerrigheten min, Leselama. JEg er i utgangspunktet bare sånn passe begeistret for noveller, men du verden, her ble jeg maks interessert. Ny bok på skal-kjøpe-lista mi 😀

  9. leselama

    Noveller er sånt som jeg leser innimellom alt annet. De er perfekte når man har litt tid å kvele, men ikke all verden. En hel liten verden i en historie – og så slipper man å lure på hvordan det går, eller å lese seg tilbake for å fange opp tråden i en lengre historie. Men det er klart – kvaliteten på novellene er utslagsgivende for om man skal like noveller eller ikke. 😉

Leave a reply to Alter Ego Avbryt svar