Daily Archives: februar 6, 2009

Fantastisk fusionbok

Isserley er på mannejakt. Hun foretrekker sunne, sterke, muskuløse menn. Helst uten familie som savner dem, helst ensomme, arbeidsløse eksemplarer. Og mer enn gjerne, selvsagt, utenlandske individer langt hjemmefra. Menn som passer formålet hennes.

Så var det det da. Hva skal hun egentlig med disse mannfolka? 

For det er jo det man lurer på som leser. Hva er det Isserley vil? Jeg skal innrømme at jeg selv var innom en del litt snuskete og mer eller mindre syke forklaringsmodeller på Isserleys uvanlige og utrettelige bilkjøring i sin lille, røde Toyota. For den virket nesten panisk denne mannehungeren. Isserley må ha menn. Må, må, må. Nå!

Usedvanlig fullkomne bryster«Isserley setter seg hver morgen i den vesle bilen og drar ut på jakt etter et nytt bytte. Enhver ensom, velbygd mann som haiker langs veiene på den skotske landsbygda er et potensielt mål. Men hun bestemmer seg ikke for om hun vil ha ham eller ei før de har snakket sammen og han har fått rikelig anledning til å beundre de usedvanlig fullkomne brystene hennes. Hvis hun tar ham er hans skjebne beseglet. Men hun er kresen, hun tar bare de beste. Hun vil at fangsten skal smake…»  (Baksideteksten på Michel Fabers Under huden.)

Tvetydigheten i denne teksten er åpenbar. Hvordan «tar» Isserley mennene? Hvordan «smaker» de? Hvorfor vil hun «ha» dem? Forfatterens bevisste grep med først å pense leseren inn i vante tankebaner for siden å rykke en ut av dem, er en viktig del av bokens oppbygning.  Samtidig er det også en ganske sterk bevisførsel for at når man som leser først har kommet dit forfatteren vil, så er man en av massene. Man er ikke en som tenker selv, man har latt seg lede – igjen. Man er lurt.

Uansett, hensikten går sakte opp for leseren i det fortellingen skrider fram. Litt etter litt åpenbares den egentlige årsaken til at disse haikerene er så ettertraktet, ting settes i system og en helt ny virkelighet trer fram. Ikke ulikt det jeg opplevde da jeg leste La den rette komme inn av John Ajvide Lindqvist. Forstadsvampyrer til side, selvsagt.

Det er den samme snikende hverdags-science-fiction-følelsen. Oppdagelsen av en parallell virkelighet man ikke visste noe om. Spenningen leseren føler ved å stadig få innblikk i en større del av dette «andre». Verden slår sprekkerEn virkelighet som eksisterer ved siden av den søvndyssende, vanlige hverdagen. Den vi alle tror vi behersker og er trygge i. Ubehaget av å oppleve at hverdagslivet krakelerer – at normaliteten slår sprekker. Erkjennelsen av å ikke ha visst, eller kanskje heller: å ikke ha sett nøye nok etter.

En stor del av leseopplevelsen er altså å bli lurt. Og når man blir lurt, innser man ofte i etterkant hvor naiv man har vært. Man ser etter på nytt, erkjenner at man har kommet til kort og opplever deretter verden i et nytt lys. Undrende ofte.

Og jeg tror nettopp underliggjøring har vært Michel Fabers prosjekt med denne boka. Bak alt det andre. Jeg mistenker ham for å ville få oss til å se verden, naturen, dyr og mennesker i et om ikke nytt, så i alle fall mer bevisst lys. Til å være litt mer klar over hva vi gjør med livet, omgivelsene våre og alt som lever når vi gjør det vi gjør.

Det er uendelig mye undertekst i denne tilsynelatende lette, lille teksten. Hvilket i bunn og grunn gjør den til noe så voldsomt som en urovekkende og tankevekkende fusionbok. En tekst som speiler verden – og som varsler om hvor lett menneskemassen er å lede, lure og såre, – også på individnivå.

7 kommentarer

Filed under Lesegodis