Daily Archives: februar 23, 2009

Bonderomantikk, menneskemosaikk og mentalhistorikk

Tittelen Merkedager viser til tre dager det er satt merke ved i familiene Godiksen og Lundbæks kalendere. Dager som brukes til å markere at livet går som det skal. Det er en konfirmasjon i 1934, et sølvbryllup i 1967 og en 60-årsdag i 2003.

Ut fra disse milepælene i kalenderen skrives så historien fram. Fragmentert og oppdelt i små historier, med tidsmessige hopp fram og tilbake i tid, nesten zappende fra den ene romanpersonens perspektiv til den andre. På denne måten belyses alle på ulike måter, utenfra og innenfra, til ulike tider og i ulike aldre.

For det er belyses de gjør, i det de praktisk talt skrives til liv i lange, indre monologer. Personene sklir fram i fokus, en etter en, i nesten umerkelige overganger, får sin tid og forlates. For siden å hentes opp igjen i en annen setting, fra et annet hold.

Teknikken er upåklagelig og elegant – og sakte. Nesten for langsomt til tider synes jeg. I alle fall når ting går litt i stå. Når de introverte tankebanene får lov til å flyte fritt litt for lenge av gangen. Da er boka faktisk på grensen til… ja, kjedelig, rett og slett. Jeg synes nemlig den balanserer ytterst hårfint mellom en nødvendig langsomhet i fortellingen, og en nesten uvirksom stillstand av tankemateriale.

Det er en myldrende menneskemosaikk som trer fram fra sidene i denne kollektivromanen. Et til tider nesten litt vel overveldende mylder av mennesker også. Det er ikke alltid like lett å holde oversikt over hvem som er hvem for leseren, for det dukker stadig nye personer opp, og boka blir etter hvert smekkfull av folk.

Som i en film...Mennesker som sammen utgjør et bondesamfunn i stadig raskere forandring. En forandring leseren får følge med i som fra et slags flytende, høyt plassert kamera. Følelsen blir et luftig sveip over menneskene og tid der man følger Danmarks utvikling fra tradisjonsrikt bondesamfunn til dagens moderne teknologiske samfunn.

Og det er dette fellesskapet som altså regelmessig møtes til festlig samvær mellom disse permene. Litt annerledes enn vanlig i finstasen sin – litt utenfor seg selv. Og ved nettopp å være høytidsstemt, bevisst annerledes enn vanlig både i skinn og sinn, bringes de i stemning til å reflektere over både seg selv og andre. Og selvsagt hjelper det ikke så lite å være en smule påvirket av god mat og drikke heller!

Det er også gjennom ritualene på festene – bordplassering, taler, servering og mat – tidens holdninger til enhver tid avslører seg. Og det er gjennom disse endringene leseren opplever hvordan den tradisjonelle bondefamilens fastlåste rutiner stadig oppløses, litt etter litt – over tid. Hvordan alt det faste av verdier og tradisjoner går tapt, og hvordan enkeltindividet stadig vinner større frihet. Blikket heves ut over gården, byen og landet. Resten av verden er nå ikke bare en mulighet, men en realitet – enten man vil eller ikke. Endringen har skjedd. Noe er tapt – og noe er vunnet.

Advertisements

3 kommentarer

Filed under Lesegodis