Trøbbel i paradiset

Det er ingen hemmelighet at jeg er glad i P2-lytternes Romanpris. Radioprogrammet på P2 der et knippe vanlige lesere diskuterer seg fram til hvilken av de seks nominerte romanene de bestemmer seg for å kåre til årsbeste.

I år derimot synes jeg diskusjonen var både tam og slapp, og ble sant og si litt skuffet. Jeg hadde ventet – og ikke minst håpet på – at jurymedlemmene skulle kjempe for sin favoritt og fortelle lytterne hvorfor akkurat den boka fortjente å vinne. Men i år virket det som om juryemedlemmene var såpass enige at det hele kulminerte i en slags stille overenskomst om at «det får bli Frobenius».

Og jeg skjønner ikke helt det, for vel var Jeg skal vise dere frykten god, men det var jammen i meg veldig mange av de andre også. Gode og ikke minst veldig ulike, tenker jeg, etter å ha lest de fleste av dem. Da er det litt rart at ikke en såpass bredt sammensatt jury ikke spriker litt mer i synspunktene sine. Men – sånn var det altså i år.

Den siste boka jeg selv har lest fra lista av nominerte bøker til P2-lytternes Romanpris, er Sara Johnsens White Man. En bok jeg hadde planlagt å lese litt senere denne måneden, men som rett og slett snek i køen da jeg så vidt tittet litt i den. For den sniktittinga ble til en sammenhengende lesing – og før jeg nesten visste ordet av det var boka ferdiglest. Sugd inn av den ubehagelige uroen som boka starter med, og virkelig fascinert av resten.

Dette er en historie om mennesker fra ulike deler av verden, som tilfeldigvis møtes. Møter som fører menneskene vi følger opp i ekstreme lykkesituasjoner – og like ekstrem katastrofe. Det er en fortelling om hvorfor ting blir som de blir, noe av tilfeldigheter, men også noe av nesten historisk nødvendighet. Og det er en fortelling om hvor lett det er å se sin egen side av historien, men ikke de andres. Både når det gjelder den konkrete forbrytelsen som blir begått på den lille, tidligere koloniøya – og bakteppet, den – i dette tilfellet – engelske kolonialiseringen av verden. Den hvite, påtvungne overmakten som ennå skaper trøbbel i paradiset.

Fortellingen gir også et eminent eksempel på hvordan vi europeere alltid har dratt – og ennå kan dra – til andres landområder for å nyte av det de har å tilby, uten helt å forstå konsekvensene av det vi har gjort – og ennå gjør. Så absolutt en bok som tar tanken ett steg videre, samtidig som den både er lettlest og underholdende.

Les mer om White man her: http://www.nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.4864795

Advertisements

15 kommentarer

Filed under Lesegodis

15 responses to “Trøbbel i paradiset

  1. Jeg kunne ikke vært mer enig. Frobenius skriver bra, for all del, det gjør han jo som regel, men «Jeg skal vise dere frykten» er blitt hausa opp til å skulle være noe den ikke er (les: «Latours katalog II»).

  2. Ja, det hersket uvanlig enighet om vinneren. Litt kjedelig. Men morsomt å høre at juryen var uenig om Vente, blinke.

  3. leselama

    Thomas M.: Jepp!

    Lille søster: Kan hende vi kan ønske oss en skikkelig krangle-jury til neste år? For det blaffet av uenighet som hersket var vel som du påpeker nettopp om «Vente, blinke».

  4. KariE

    Jeg får aldri fugt med på P2, må kanskje skjerpe meg der. Men fristende omtale her da. Denne merker jeg meg!

  5. Helt ovetenskapligt pratade vi idag lite kort på mitt jobb om norska författare och hur få moderna som översätts till svenska…. något slags gemensam känsla hade vi av att det är så. Säkert samma sak åt andra hållet? Hur som helst – när jag läser om de nominerade böckerna och dina recensioner av dem önskar jag verkligen en boom av norska böcker på svenska! Här (där) finns så mycket intressant!
    Sveriges Radio P1 har ju motsvarande pris. I år har jag inte hängt med och läst men för några år sedan gjorde jag det rätt bra. Det var roligt att direkt kunna hänga med i diskussionen.

  6. Jeg er av de beskjemmede som ikke har fulgt med i timen. Pussig nok har jeg ikke fulgt med i P2-lyttrenes romanpris. Kanskje fordi radioen min ikke funker helt…?
    Men boka til Sara Johnsen skal jeg ha. Temaet du omtaler opptar meg veldig, og det har det alltid gjort. Tror faktisk jeg skal køpe et eks til brodern også, som er enda mer opptatt av dette enn meg – og en langt mer reflektert herremann. Takk for tipset!

  7. Alter Ego

    Ut fra hva du sier om denne boka tror jeg at jeg har et tips til til deg; hvis du er komfortabel med aa lese engelsk? Jeg tror nok det.

    Abdulrazak Gurnah heter en fyr som har skrevet flere fantastiske boeker, og han har bl.a vaert shortlista til Bookerprisen (for boka Paradise). Tematikken i denne anmeldelsen din har enkelte felles beroeringspunkter med boka ‘By the Sea’. Den er saa utrolig vakker syns jeg; det er noe skjoert over historien som paa et tidspunkt nesten gjorde meg redd for aa bla om til neste side fordi jeg var redd lyden ville oedelegge stemninga… Vanligvis er jeg ikke automatisk begeistra for boeker der det skjer lite ‘utenpaa’ og mye inni hovedpersonene, men denne boka var en glede aa lese, simpelthen, uten at jeg dermed mener aa si at den er lettlest eller lettvindt. Den er forsaavidt lett aa lese, men jeg merka at jeg brukte lengre tid enn det tok aa faa med seg ordene, simpelthen fordi jeg ville faa med meg nyanser, foelelser og stemninger i boka – og da hjalp det ikke aa skynde seg.

    Men naa skal jeg fortelle ‘noen’ at jeg gjerne vil ha White Man i posten om en snau maaned 🙂

  8. Journalistene har jo også forent seg med underholdningsbransjen. De satset unisont på å latterliggjøre og mobbe Siv Jensen (det er jo stuerent når det er henne!) Mens de hygget seg med å bruke Malmøs ordfører som sannhetsvitne mot henne, var Malmø en av hovedsakene i svenske nyheter. Malmø avlyste landskampen i tennis, de skulle være vert for kampen, men hadde ikke regnet med at det ble det israelske laget som ble motparten i landskampen. «Det blir full krig», sier de i Malmø.
    Jeg har hentet opp noe fra sv.radio P1 s dekning.
    Kampen er i helga.
    Jeg skjønner hvorfor virkeligheten inspirerer forfatterne! Synd den ikke inspirerer journalistene.

  9. Samd med deg, leselama. White man er både god og ubehageleg.

  10. Alter Ego

    Litt – eh, fullstendig! – off topic:

    Hvor ble du av? Troebbel i eget paradis eller bare vaarlatskap? Haaper du ikke er borte 🙂

  11. knirk

    Hvor er du??????

  12. Jeg føyer meg inn i koret: Leselama, hvor er du hen? Nå begynner vi bli veldig bekymret her, altså!

  13. Elisabeth B

    *rope i kor*
    LEEESEEELAAAAMAAAAAAH?

  14. KariE

    Jeg er med. Leselama – vi savner deg. Kanskje oppdatere «Lest i 2009» som en begynnelse? Håper alt er vel.

  15. Jeg må jo også stemme i her, altså. Hvor er du, lamadama?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s