Category Archives: Snasne sitater

Sitatet som ikke slapp taket

Forglem meg ei!Det er «et par bøker siden» jeg leste Sammenkomsten av Anne Enright. Mange inntrykk og timer senere, er det en beskrivelse jeg ikke kommer helt unna. Noe som jeg stadig må lese om og om igjen. En observasjon som jeg synes var så presis.

Dette usikre, nære og fjerne man opplever når noen man er nær ligger lik. Det er en voldsom opplevelse. Rystende inn i margen. Øyet prøver å forstå hva det er man ser, hjernen prøver å begripe og hjertet nekter. Man er vitne til både tilstedeværelsen og mangelen på den på samme tid.

Øyeblikket da man skuer liket. Når de har dratt, men ikke er borte ennå. Når man ikke er helt sikker på hva man ser.

              Anne Enright – Sammenkomsten – Cappelen Damm, 2008 – s. 74

Jeg kjenner at det er akkurat slik det er. Denne undringen i det ufattbare.

Kan hende er det derfor jeg ikke helt klarer slippe beskrivelsen til Anne Enright. Fordi jeg kjenner meg igjen i akkurat dette. Og jeg tror gjenkjennelse i litteraturen begeistrer leseren.

Kanskje er det også derfor vi begeistres over så vidt forskjellige bøker? Fordi vi trenger å kjenne oss igjen i det vi leser. Jeg tror i alle fall jeg er slik skrudd sammen. Jeg tror det.

 

7 kommentarer

Filed under Selvopplevd, Snasne sitater

Ordmagi, død og bevegelse

Philip Roth - HvermannJeg er akkurat ferdig med Hvermann av Philip Roth. På mange måter en bok som tematisk ligner veldig på Jeg forbanner tidens elv av Per Petterson – den forrige boka jeg leste. Begge bøkene omhandler modne menn som kaver og bakser med livet og døden, menn som ikke riktig er fornøyd med det livet har blitt til, erkjennelser av alt som ikke ble, damer som gikk og aldri kom igjen og såre savn etter folk som har dødd fra dem, eller som de selv har støtt fra seg. Det er jo ikke akkurat lystige historier, det er jo ikke det. Men de er drivende gode.

Der Per Petterson lar alt plutselig henge og lar det være opp til leseren å avgjøre Arvids videre skjebne, tar Roth skrittet videre og lar sin navnløse hovedperson definitivt dø. Faktisk begynner historien med begravelsen hans, for så å rulle opp livet fra barndom til dødsøyeblikk i en sirkulær bevegelse som ikke stopper før vi kjenner at livsløpet er forklart og definitivt avsluttet. Begravet ham gjorde vi jo som sagt på første side.

Leseren får selvsagt heller ikke her vite alt, men teksten fungerer som en slags selvskreven nekrolog der det viktigste i livet sett fra den avdødes synspunkt er oppsummért. Og så får leseren lov til å tvile på hovedpersonens evne til å se seg selv korrekt, for det er tydelig at selvbildet til avdøde har endret seg gjennom livet.

Det er i det hele tatt menn med mange feil og mangler vi møter i disse bøkene. For meg ligger styrken i fortellingene nettopp i innrømmelsen av disse svakhetene. Selv om de begge mennene er noen kløner til å rydde opp etter seg og fortelle omverdenen om erkjennelsene de kommer fram til, så har begge innrømmet for seg selv hvor det gikk galt i livet. Begge ser øyeblikkene de trådte feil. Og det er noe dypt rørende ved akkurat disse erkjennelsesøyeblikkene.

Personlig ble jeg ikke like berørt av Roth som jeg ble av Petterson. Men det hadde jeg egentlig heller ikke forventet. Petterson rører ved noe i meg som få andre forfattere klarer. Jeg er ikke helt sikker på hva den utløsende faktoren er, men han stiller i en særklasse i min verden. Få når opp til ham, for meg.

Når det er sagt, så skriver også Philip Roth særdeles medrivende. På tross av det meget dystre temaet som hamres inn i leseren som et mantra: Memento mori! Husk du skal dø! – og som gjør at jeg til tider blir litt sliten. Leseren har for lengst fått med seg poenget – det blir til slutt litt overtydelig og derfor også en smule irriterende. Det pessimistiske tar litt kvelertak på meg innimellom, men ikke mer enn at det går. For det er faktisk meget godt formidlet, denne oppgittheten jeg kjenner igjen fra enkelte andre gamle jeg ser. Stillstanden, giddalausheten, mangelen på lyst til å engasjere seg, mimringen over alt som var så mye bedre før, sorgen over alt som ikke er, sykdomspratet, tilbaketrekningen og den tiltakende selvmedlidenheten. Det er uhyre godt gjort med ord. Denne ordmagien som man bare finner hos de aller beste.

Og apropos de aller beste: Nobelprisvinneren i litteratur i år, Jean-Marie Le Clézio, skrev i 1998 på oppfordring sin egen selvbiografi der han sier dette om skrivingen sin:

Det jeg har forsøkt å få frem i bøkene var bevegelsen, som rev meg med, langsomt og uimotståelig. Jeg fant den i verkene til Dickens og Conrad.

                                            (sitert fra Aftenposten Kultur, 10.10.08, s.7)

Og jeg? Jeg fant den både i verkene til Petterson og Roth.

5 kommentarer

Filed under Lesegodis, Snasne sitater

Hva er din beskjed til verden?

Spurte journalistene Jean-Marie Le Clézio etter at han vant Nobelprisen i litteratur 2008.

Og han svarte:

Fortsett å lese romaner. Via romaner kan man stille spørsmål om den reelle verden, uten skjematiske svar. Det er romanens viktigste oppgave.

                                 (Aftenposten, fredag 10.oktober 2008, Kultur – side 7)

Og jeg tar meg selv i å nynne. Nynne på refrenget til den gamle Police-sangen Message in a bottle:

Hva er din beskjed til verden?I’ll send an S.O.S. to the world
I’ll send an S.O.S. to the world
I hope that someone gets my
I hope that someone gets my
I hope that someone gets my
Message in a bottle, yeah
Message in a bottle, yeah

Samtidig som jeg lurer på hvor mange flaskeposter denne verden har mottatt som den aldri har svart på…

2 kommentarer

Filed under Snasne sitater

Fra en forfatters etterord

De gjestende, de sovende og en som våker av Simeon Solomon

Kaori Ekuni skriver i sitt etterord i Stjerne Stjerne at et par av kapitteloverskriftene i romanen er titler på malerier.

Ett av dem er dette maleriet av Simeon Solomon og heter De gjestende, de sovende og en som våker. Det er et vakkert bilde som i og for seg sammenfatter romanen Stjerne Stjerne visuelt.

Simeon Solomon, som levde på siste del av 1800-tallet, ble vissnok frosset ut av kunstverdenen fordi han ble mistenkt for å være homofil. Det er til å få frysninger av, bokstavelig talt.

Uansett er dette med å elske ikke ukomplisert, uavhengig av hvem man foretrekker. Kaori Ekuni sier selv:

Jeg prøver å passe meg, men av og til blir jeg forelsket. Denne boken er ment som en enkel kjærlighetshistorie. Om å bli forelsket, om å forstå den andre. Jeg tror alle mennesker er alene og ensomme. […] Skal jeg være helt ærlig, tror jeg det er lettsindig å elske og ha tillit til et annet menneske. Det er åpenbart dumdristig. Det ville være meg en sann glede hvis de mange våghalsene som allikevel kaster seg uti det, likte denne boken.

                           Kaori Ekuni – Stjerne Stjerne, Bazar forlag AS, 2006, side 176

2 kommentarer

Filed under Intertekstualitet, Lesegodis, Snasne sitater

Snipp, snapp, snute…

…så er Señor Peregrino slutt og jeg i gang med Ute.

Natsuo Kirino - UteNatsuo Kirino har jeg forstått er «big in Japan», der hun blant annet har vunnet en av Japans fremste litterære priser, Naoki-prisen, i 1999. For Ute fikk hun den mest prestisjetunge japanske krimprisen, der juryen omtalte boken som «et mesterverk».

Gyldendal skriver at Boken er ikke en tradisjonell kriminalroman, men snarere en samtidsroman fra Japan med thrillergrep i sin omtale av den.

Jeg er ikke helt sikker selv heller ennå på hva dette riktig er, men at det definitivt er annerledes er nå i alle fall helt sikkert. Der det duftet krydder og varme i Señor Peregrino, iser det av industriell kulde og menneskelig beregning her. Kontrasten er stor. Denne Ute kjennes kald å lese.  

Fire kvinner jobber nattskift sammen på en fabrikk og livene deres er preget av å være både fastlåste og til dels håpløse. Like rutinemessige og fantasiløse som lunsjpakkene de lager natt etter natt under det kunstige fabrikklyset. Nesten som ved et uhell – eller av nødvendighet, hva vet jeg –  kveler en av dem mannen sin. Det ene fører til det andre før vi ender opp med et dampende blodbad, bokstavelig talt, i det damene parterer liket i badekaret til den mest foretaksomme av venninnene. Boka er i gang.

Jeg har følelsen av at dette bare er den enkle og relativt ukompliserte begynnelsen på noe enda rarere. Det er i alle fall hva bokomtalen lover. I mellomtiden får jeg konsentrere meg litt ekstra med hensyn til alle de fremmedartede japanske navnene, og prøve holde tunga rett i munnen slik at jeg for eksempel ikke fortsetter å blande Yoshie og Yayoi hele tiden. Eller tror at Masako er et mannsnavn og Kenji er et kvinnenavn, for den del. Det er nemlig omvendt.

Japan er relativ ukjent litterær grunn for meg, men jeg kjenner at jeg er nysgjerrig på hva som finnes der. I all sin annerledeshet.

Natsuo Kirino har valgt å innlede Ute med et sitat av en av mine absolutt favoritter når det kommer til  novelleforfattere – Flannery O’Connor:

         Veien til motløshet består i å vegre seg for all opplevelse.

Jeg håper og tror dermed at opplevelsene vil stå i kø i denne boka, slik at jeg ikke blir motløs av å lese den. Det ville jo vært for ille.

6 kommentarer

Filed under Intertekstualitet, Lesegodis, Midt i boka, Snasne sitater

Krass kaffekommentar

 

Folk som ikke drikker kaffe, er svake og dumme i hodet. De har ingen meninger om noen ting, og hvis de har det, er de redd for å formulere dem i ord og si dem høyt.
                               Cecilia Samartin: Señor Peregrino – juritzen forlag, 2008.

Sånne bastante påstander som ikke har rot i virkeligheten overhodet, får meg til å grøsse langt ut i de sommerlakkerte tærne mine, altså. Vel elsker jeg også kaffe, men det får da sannelig være måte på.

Cecilia Samartin - Señor PeregrinoEgentlig er det litt synd at slike passasjer finnes i denne boka, for det trekker sånn ned en ellers ganske sjarmerende bok. Señor Peregrino er sommerlektyre som glir lett og uanstrengt unna, samtidig som spenningskurven akkurat holdes nok ved like til at man ikke legger den vekk av kjedsomhet. Den er litt svulstig til tider, men samtidig holder den seg akkurat innenfor grensene til at det bare blir dumt.

Jeg er nok langtfra så begeistret som bokinspirator Liv Gade er, der hun på forsiden av boka jubler:

«Den nye Isabel Allende ispedd en dose Paulo Coelho. Jeg bare elsker boken!»

Men jeg får kanskje lese den ut først, før jeg gir min endelige dom. Jeg bare håper at den lar noe være igjen til fantasien også, at ikke alt løser seg opp – «magisk og vidunderlig» – til nok en eventyrslutt jeg ikke kan tro på. For slike bøker er noe herk, og gir ikke tanken rom for å dvele ved boka og historien i etterkant.

Og om man nå endelig vil ha folk til å drikke kaffe, så finnes det langt morsommere måter å gjøre det på!

Kaffe til side – det finnes en god del informasjon om boka og tilblivelsen av den på hjemmesiden til juritzen forlag. Blant annet er det en ganske fyldig bakgrunnshistorie, skrevet av forfatteren selv. Slikt er jeg ualminnelig begeistret for, så det er nok ikke siste gang jeg klikker meg inn til juritzen og gjengen.

19 kommentarer

Filed under Lesegodis, Midt i boka, Snasne sitater

Bøker og Børst

Lesehest som feirerI Seasons (SAS’s livsstilmagasin som sendes hjem til EuroBonus gull- og sølvmedlemmer i Sverige, Norge og Danmark) nr. 2, 2008 – er det en artikkel om Morten Abel der han anbefaler hjembyen Stavanger som destinasjon til bladets lesere.

Av en eller annen grunn har jeg aldri vært i Stavanger, men jeg kjente at ett av tipsene hans faktisk umiddelbart fikk meg til å ønske meg dit. For i Stavanger har bokbutikkene tydeligvis egen bar!

Morten Abel anbefaler Bøker og Børst i Stavanger.

Bøker og Børst (hvilket navn!) er i følge Abel en:

Bokkafé der du kan feire dagens litteraturinnkjøp med et glass champagne, om du vil.

Eller vin, håper jeg – som ikke er så glad i ting med bobler i. Eller kaffe, selvsagt. Det går fint an å feire dagens litteraturinnkjøp med god kaffe. Det vet jeg av erfaring.

Uansett hva man velger i glasset, så synes jeg idéen med å feire sine litteraturinnkjøp var helt glimrende! Ekte gleder kan gjerne tværes ut med enda mer hygge – spesielt sommerstid. Og kombinasjonen bøker og børst er jo nær sagt uslåelig.

6 kommentarer

Filed under Diverse, Snasne sitater