Jeg er så vidt i gang med Michel Fabers Under huden. En bok jeg har store forhåpninger til etter novellesamlinga Ly som jeg leste for ikke så lenge siden. Den var totalt annerledes enn Rosenrød og liljehvit – Fabers innholdsrike roman fra Victoriatidens London.
Novellene i Ly var alt fra absurde til følsomme, de både moret og eklet meg – og de sitter ennå i som en slags undring. Jeg har følelsen av man ikke helt vet hva man får når man leser Faber. Det hele virker kameleonaktig.
Akkurat nå sitter jeg med en sterk følelse av at Under huden kommer til å gjøre akkurat det: krype litt under huden på meg. Men jeg vet ikke helt om det er bra eller dårlig – ennå.
Hittil har jeg «møtt» Isserley. Ei lita dame med store pupper som saumfarer de skotske høylandene i en gammel, rød Corolla. Stadig på intens og målbevisst jakt etter velbygde, muskuløse, mannlige haikere…
Jeg tar meg selv i å nynne på Karen Kamons Manhunt fra Flashdance-filmen:
I’m goin’ on a manhunt, turn it around
Women have been hunted, now they’re huntin’ around
Manhunt, we all got the need
The one that’s been waitin’ has taken the lead…
I’m goin’ on a manhunt – I’m out for a kill
Foruroligende – og spennende. Hvor tar dette veien?
LESELAMA 
Weeheee…flere som leser Faber! Jeg har ogsaa lest ‘Ly’, men da paa engelsk. Som jeg syns har bedre tittel. Jeg elsker den boka, men det er den eneste jeg har lest av ham. Naa gjorde du meg nysgjerrig paa aa lese mer. Maa visst legge til paa lista, skjoenner jeg. Du blogger oppfoelger naar du er ferdig, sant? Med komparative slutninger og saant? Tusen takk 😉
Nok en fristende forfatter å utforske altså. Blir spennende å høre hva du sier etter siste side.
Når det gjelder siterte sang, leste jeg litt skjevt og første forsøk syntes som «I’m goin’ on a mamut». Man kan jo bare gjette hva som spøker i tankene mine nå for tiden.
Alter Ego: Jeg er bare SÅ enig med deg ang. tittelen på «Ly/The Fahrenheit Twins». Den engelske er langt bedre. Fahrenheit-tvillingene var også den novella jeg likte best i denne samlinga – eller – best er kanskje litt feil – den som traff hardest og satt lengst. Jeg har tenkt mye på den i etterkant.
Så langt har «Under huden» fått meg til å ligge våken til langt på natt. Det hele tar snodige veier. Bokstavelig talt. Jeg vet ikke hvor mye jeg skal røpe, for jeg mistenker at nettopp det der med ikke å vite hva som skjer utgjør mye av leseopplevelsen i akkurat denne boka. Om det stemmer, vil det kan hende være vanskelig å blogge for mye om den… men vi får se hva jeg evt. kan få til. 😉 Jeg omtrent halvveis nå, tenker jeg – og igjen er dette helt annerledes enn alt annet av Faber. Bare det er jo fantastisk i seg selv.
KariE: Ja, så absolutt en fristende forfatter. Og du verden som jeg har ledd nå av mammuten din!! 😀 Er det ikke herlig når slike ting skjer?!